Nyhetsbrev 6 – 2016

Velkommen til konsert!

Søndag 16.oktober avsluttes innsamlingsprosjektet til IMPANDES Utdanningsfond. Med minimum 200 besøkende, vil innsamlingens mål bli nådd den kvelden. Det som begynte med en idé om en spektakulær jordomseiling for å vekke oppmerksomhet rundt innsamlingen, har likevel latt seg gjennomføre gjennom en langt mer triviell seilas (men flott!) langs Norges kyst fra Stjørdal i nord til Fløyspjeld innerst i Bundefjorden i sør.

Dette betyr at en rekke enkeltpersoner og bedrifter i felleskap har bygget opp et virkekraftig verktøy på én million kroner. Det gir sørafrikansk ungdom i KwaZulu Natal en mulighet til å skaffe seg utdanning og jobb og på den måten gjøre noe med sin egen, sin families og lokalsamfunnets framtid.

Håper du kan sette av denne søndagskvelden! Og invitér gjerne med deg noen venner på konsert. Da støtter dere ikke bare et godt formål, men kan glede dere over et flott og variert program i tillegg. Vi har nemlig vært så heldige å få med oss artistene Christian Ingebrigtsen fra A1, Marian Aas Hansen, for tiden aktuell i NRKs stjernekamp, Lars Fredrik Beckstrøm, bassist/vokalist i DeLillos og Skikoret. Dessuten kommer Per Anders Nordengen som var prest i Sør-Afrika under apartheid-regimet. Tiden der nede lærte ham mye om hva håp, visjoner, drømmer og engasjement kan føre til.

Les mer om artistene på impande.ticketco.no/temakonsert. Der kan du også kjøpe billetter og eventuelt «støttebilletter» hvis du ønsker å bidra, men ikke kan komme.

For skipper’n betyr det mye å få avsluttet prosjektet på denne måten. Håper også at mange vil dele kvelden med meg!

Sett av søndag 16.oktober kl 1900 – 2100 i Ski nye kirke.

 

 

Glimt fra Sør-Afrika idag
Den krevende veien til mer rettferdig fordeling av ressursene i Sør-Afrika?

Historien
Sør-Afrika ligger på toppen i verden på den indeksen som måler og rangerer land med hensyn til hvor stor forskjell det er mellom fattige og rike innad i landet. Det er mange historiske årsaker til dette.

I 1913 kom loven som gav europeere retten til 91 % av landets areal. I 1936 ble denne loven justert noe slik at 13 % av landets area ble tilgodesett de svarte.

I apartheidtiden (1945-1994) ble det opprettet 10 bantustans eller «homelands» i Sør-Afrika. Noen kalte dem også svarte flekker. Se kartet nedenfor hentet fra Tore Linne Eriksens nylig utkomne og gode bok om Sør-Afrikas Historie.
Flere av disse 10 bantustans var ikke sammenhengende geografiske områder. Vi i IMPANDE arbeider i Transkei, den største av disse bantustands.

Det er i dag ca 12 mill mennesker som bor innenfor disse tradisjonelle bantustands. De ledes av ca 800 høvdinger. De får sin lønn av staten. Disse høvdinger/småkonger liker å kalle seg tradisjonelle ledere. Innenfor IMPANDEs satsningsområde, UGU distriktet, er det ca 80 tradisjonelle ledere. Disse høvdinger leder etter «store-far beskyttelsestanken». Under seg har de indunaer. Induanene kjenner folkene som bor innenfor sitt geografisk tildelte ansvarsområde svært godt, og de håndterer blant annet eiendom- og familie-tvister. Det siste ordet i jordfordelingstvister innen en bantustan har som oftest høvdingen.

Landområdene i de 10 bantustands var statseiendom, med bruks-/sedvane-rett for blant annet en rekke kooperativer. Det er imidertid svært mange uklare roller og juridiske problemstillinger knyttet til styring og bruk av bantustands-områdene. Det er dessuten uavklart hvilken rolle konger, høvdinger og medlemmer av lokale råd skal ha i framtidens Sør-Afrika.

Inkosi Xolo er en velutdannet moderne tradisjonell leder, den først blant 80 andre (høvdinger) likemenn i Uug Distriktet. Han kommer trolig på Norges-besøk rundt 17. mai 2017. Mer informasjon om arrangementer i tilknytning til hans Norgesbesøk kommer fortløpende i IMPANDES Nyhetsbrev.

 

 

Fra 1994 til i dag
Straks etter at ANC tok over styringen i 1994 startet prosessen som skulle bidra til omfordeling av land. Det vil si at svarte fikk muligheter til å legge inn krav (land-claims) på å få tilbake land som de mente fedrene hadde bodd på. ANCs politiske løfte under valgkampen var at 30% av de tradisjonelt «hvite» områdene skulle skifte eier. Denne prosessen starte svært lovende, men kjørte seg etter hvert fast rettsystemet. I dag ligger 20 000 claims, som ble fremmet før 1998, og venter på sin avklaring i rettsapparatet.

En annen form for redistribuering av makt og myndighet har vært å kvotere folk ved statlige ansettelser. Prinsippet som er blitt anvendt er at ansatte i statsapparatet skal gjenspeile sammensetningen av de ulike befolkningsgrupper i landet. Dette er gjennomført med mange side-effekter.

En rekke folk er satt inn i stillinger som de i begrenset grad har hatt kompetanse til å fylle.

Det er også innført lover mht til sammensetning av aksjeposter og høyere stillinger i ulike private selskaper. Noen er blitt rikere på den måten, men forsatt regner man med at kun 3-4 % av kapitalen på de Sør-Afrikanske børsene er på de svartes hender.

Skillelinjene mellom statlige, offentlige, personlige og politiske interesser er utydelige i Sør-Afrika. Det betyr for eks at ¾ av ansatte i regjeringsapparatet har privat-økonomiske interesser på si. Dette skaper mange gråsone- og habilitets-problemer. Det frister naturliglvis også til korrupsjon i form av å sikre seg offentlige anbud gjennom egen familie-eide selskaper . Å sikre seg og sine mens man har muligheter til det, er en sterk kulturell norm i Sør-Afrika. Som en kjent ANC- politiker Smuts Ngonyani sa: «Jeg gikk ikke med i frigjøringskampen for å bli fattig» (The Economist, 1 juni, 2010).

En annen sentral problemstilling har vært knyttet til ansettelser av parti-pamper i toppledelse av svært mange av Sør-Afrikas ca 700 statlige foretak. Dette fenomenet er blitt sterkt kritisert og gitt mange ideer til samfunnets humorister. En av dem stilte følgende spørsmål til president Zuma:

«Kan du ikke på samme linje benytte dine lojale politikere også som nøkkelspillere på vårt fotballlandslag, populært kalt Bafana Banfana? Når du mener at partilojalitet og vennskap er viktige kriterier enn kompetanse, vil laget basert på dine utvalgskriterier sikkert bli en sukess og klatre raskt oppover på FIFAS rankingsliste»

Disse små glimt av problemstillinger og prosesser viser at man har kommet kort på veien til et rettferdigere samfunn i Sør-Afrika. Veien er svært krevende og mangel på gode politiske verktøy og ikke minst vilje til gjennomføre dem er åpenbar!

 

Effektiv bistand
Bistand utenfor klasserommet
Det er selvsagt at barn trenger trygghet, god omsorg og stimulering. Uten dette er læringsevnen og livet tapt før livet er begynt.

Det er derfor svært gledelig å lese tidligere fagdirektør i Norad Ragnhild Dybdahls innlegg på Noradbloggen 8. august, hvor hun peker på at utdanningssatsingen i norsk utviklingspolitikk har en tendens til å se utdanning i et for snevert lys. Hovedfokus ligger på læring og læringsmiljø, mens andre faktorer som spiller en viktig rolle for barnas evne til å tilegne seg kunnskap, som for eksempel manglende trygghet og omsorg i hverdagen, vektlegges lite, fastslår Dybdahl.

Bekreftelse av IMPANDEs satsning
I SOS-barnebyers debatt om bistand og de omsorgsløse barna under Arendalsuka, påpekte Kristin Clemet at vi snakker alt for lite om å gjøre barn skoleklare. Og det å gjøre barn skoleklare handler her ikke om å gjøre dem kjent med bøker, lære dem å skrive navnet sitt eller gå til innkjøp av ryggsekk og pennal. Det handler om å sørge for at de har hatt stabil omsorg og at de har en trygg hverdag som gir dem muligheten til å utvikle seg og klare til å møte skolehverdagen, både emosjonelt og kognitivt.
For å kunne oppnå FNs bærekraftsmål # 4: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, er det nødvendig å se på læring og utdanning i et bredere perspektiv. Vi må løfte blikket ut av klasserommet og se på barns evne til læring og utviklingsmuligheter i sammenheng med livssituasjonen deres. Ved å styrke familier i krise, forebygge at barn blir forlatt og tilby gode alternative omsorgsløsninger, gir vi barn verden over den trygge rammen rundt livet som gjør at de kan få utbytte av skolegang og læring. (Sitat Bistandsaktuelt 24.8)

IMPANDE’s holder fokus både på rammer og innhold i barn og ungdoms livssituasjon. Arbeidet kommer så langt som vi har støttespillere og sponsorser til. 97% av midlene går til å gjøre en forskjell gjennom msorg, stimulering og utdanning!

 

Rolf Olsen
Leder IMPANDE

Gamalakhe Foundation Norway