Leviata på plass i Stjørdal

Ut av komfortsonen!
Tirsdag kveld satt jeg i Leviata og filosoferte litt for meg selv etter at Elisabet hadde lagt seg. Vi hadde brukt 2 dager på turen fra Siggerud til Trondheim. Tatt det med ro. Besøkt Cristianfjeld festning i Elverum. Overnattet i campinghytte ved Atna. Vært innom Aukrustsenteret i Alvdal og kjørt en 5 km. avstikker inn til et gammelt klebersteinsbrudd på fjellet ikke så langt fra Tynset. Fine reiseopplevelser sammen med kjæresten!

Så var vi framme i Trondheim der Leviata fortsatt lå på Skansen, fortøyd ved kai nr. 26, og ventet på oss. Det var deilig å være ombord igjen! Men der jeg satt med tente stearinlys foran meg nede i salongen (som vi kaller den så fint), gikk det plutselig opp for meg at her skal jeg bo i nesten et år. En ting er å planlegge og forberede noe jeg har bestemt meg for. Noe helt annet er å plutselig være der! Da dukker motforestillingene opp og den foræderiske tanken: Er det egentlig dette jeg vil?

Å bo i Leviata virker jo greit nok. Men så er det alle de praktiske utfordringene som trenger seg på. Tømming av septik, strømforbruk som er større enn ladekapasitet, havneavgifter som kan komme til å beløpe seg til betydelige summer, egnede havner for langtidsopphold, varme ombord osv. osv. I tillegg kommer utfordringene knyttet til innsamlingsprosjektet. Det er så enkelt å snakke om å oppsøke bedrifter, organisasjoner og fremmede mennesker. Noe helt annet er å skulle gjøre det!

I den grad det ble noen konklusjon ut av denne filosofiske tenkningen, så ble den at jeg atter en gang tydeligvis har beveget meg langt utenfor min egen komfortsone. Erfaringsmessig pleier det å gå bra. Satser på at det gjør det denne gangen også!

En av de tingene jeg gruet meg for på tirsdag, var seilasen inn til Stjørdal. Turen vi tok i går, lørdag formiddag. Var ikke bekymret for selve seilingen, men jeg var virkelig i tvil om havneforholdene der var særlig optimale for et flere dagers opphold. Først og fremst fordi dypdeangivelsene i fritidsbåthavna gjennomgående ble angitt til 2 meter. Leviata stikker drøye 2,5meter! Men med tidevannsforskjell på ca. 3 meter er det jo egentlig bare et problem hver 12. time… Det var dette med komfortsone, da. Den som intet våger, intet vinner.

Klokken har passert 2230. Det er lørdag kveld og vannet har begynt å flø igjen. Grunnen til at jeg tok sjansen på å fortøye i havna, var informasjon fra kjentfolk som fortalte at bunnforholdene bare besto av slam og løs masse. Derfor antok jeg at Leviata bare ville synke mykt ned i mudderet uten at det ville skape noen problemer. Men slike antakelser kan vise seg å stemme dårlig. Det skal ikke mer enn noen store steiner til, før teorien slår feil. Eller en litt hard leirebunn.

Nå er det heldigvis slik at dypdeangivelsene i sjøkart er tatt ut fra sjøkartnull. Og laveste lavvann disse dagene ligger ca. 80-90 cm. over sjøkartnull. Leviata «svevde» derfor minst 20-30 cm over bunnen ved laveste lavvann. Det er derfor med en god følelse at jeg nå straks tusler til sengs. Nok en utfordring overvunnet i dag. Mest knyttet til egne fantasier og bekymringer over hva som kunne ha gått galt.

***

Med dette brevet starter Leviatas seilas fra Stjørdal til Oslo. Samtidig starter vi opp «givertjenesten» til Gamalakhestiftelsens Utdanningsfond. I løpet av få dager vil dere som har tegnet dere for et månedlig bidrag, få tilsendt en egen mail med oppgave over hva som skal betales inn og til hvilken konto. Sammen med dere som allerede har betalt inn engangsbeløp, skal dere vite at vi nå har passert kr.525 000 når alle bidrag er innbetalt neste høst. Det er helt fantastisk! Og jeg er vel egentlig ikke i tvil om at resten også kommer på plass etter hvert.

***

Nå kom jeg på hva jeg lovte i forrige giverbrev: Å si noe om studenter som allerede har nytte av fondet vårt. Det blir for langt nå. Men det blir ikke lenge til neste brev og da passer det også å informere om Gamalakhestiftelsens nye merkenavn: Impande som betyr grasrot på det lokale språket.

Til da, ha en fin høst og takk for alle bidrag så langt!

Med vennlig hilsen
Jan Eirik
skipper på Leviata,