Med ønske om god jul og takk for støtten til arbeidet
for å gi sårbare barn og unge en bedre framtid!

 

I. Nyheter om IMPANDE, GDFs arbeid

 

Julehilsen fra IMPANDEs styre:
Impande betyr grasrot, og vi er stolte av å bidra til å gjøre livet for sårbare barn og unge på grasrota i Sør-Natal i Sør-Afrika bedre:

 

 

Vi er stolte over å ha funnet en arbeidsmåte ute i felt som bidrar til at vi ved begrensede midler og lokal mobilisering bygger barnehager og utvikler skoler.

 

 

 

Dette året er for eksempel 6 barnehager og 3 skoler blitt bygget og fornyet!
Og 7 nye er under bygging! Her er det ferskeste eksempelet:

 

 

Ved Khayalethu Barnehage er det 35 barn som er registert og oppholder seg daglig. Som dere ser av bildene var dette ikke en barnehage som er et barn verdig.

 

 

 

Ormsund Lions donerte i april kr 25 000,00 for å bygge en ny barnehage her. Se nedenfor hva det er blitt til. I den skrivende stund holder de på med å sette opp lekeapparater og gjerde inn området.

 

 

 

Vi har identifisert over hundre søppelskur barnehager i UGU distrikt hvor vi fokuserer vårt arbeid! I 2016 satser vi på at mange av dem skal bygges og fornyes!

 

God jul og takk for at du bidrar til noe som også gir deg selv en opplevelse av mening!
Se giverinformasjon på nettsiden: IMPANDE.com eller headingen av dette Nyhetsbrevet!

 

II: Synspunkter på Bistand og bistandsarbeid

Skal vi bruke Bistandsbudsjettet ute eller hjemme?

Vi er midt oppe i den politiske diskusjonen om hvor mye av bistandsbudsjettet som skal brukes ute, og hvor mye skal gå til de flyktninger som kommer til landet vårt. Det er store midler det er snakk om, vel 30 milliarder eller 30 000 millioner i 2015. Mye kan gjøres for en slik sum.

 
Diskusjonen er hard og polariserende. De tunge bistandsaktørene og deres ledere hamrer løs med et entydig budsskap om at vi stjeler fra de fattige i verden ved å bruke bistandsmidler her hjemme. De fleste borgere forholder seg tause og tenker sitt: “Kanskje de hamrer løs for å beskytte sin egen industri?” Eller kanskje de er tause fordi de ikke riktig vet riktig hva som er rett.

 

Eller kanskje de er tause fordi de ikke tror på at sannheten om bistandsmidler entydig dreier seg om fattigdomsbekjempelse i sør? For de benyttes vel ikke entydig til det. Det er vel ren retorikk!

 

Fakta er at bare to fattige promiller av humanitær bistand går direkte til lokale organisasjoner i land i sør, ifølge Global Humanitarian Assistance Report 2015.

 

Gode fortellinger og legitimitet
Hva jeg savner i bistandsdebatten er god dokumentasjon, de gode historiene og oversiktene over hva bistandsmidler går til og bidrar til. Hvorfor får vi ikke mer av dette stoffet i de større media bortsett fra gjennom Bistandsaktuelt? Det må jo være store mengder av fortellinger å øse av i og med at Norge bruker vel 30 000 millioner årlig i bistand? Er det pressen som ikke vil skrive om dette hvis det ikke er sensasjonsstoff? Eller er det vanskelige å finne historiene? Eller vil slike oversikter avdekke at alt for mange midler går til unødig byråkrati, ute og hjemme?

 

Det er ikke vanskelig å finne de gode fortellingene:
Som da Norge etter revlousjonen i Tunis bevilget 3,5 millioner til arbeidet med å utvikle en ny og samlende grunnlov. Denne grunnlov har mange elementer som sikrer menneskerettene i landet, ikke minst for kvinner.

 

Som da Norge bevilget 41 milioner til Tanzania for å kunne bedre deres system for skatteinnkrevning i landet. Dette gav mange gevinster til fellesskapet. I ett tilfelle ble hele 237 millioner krevd inn bare av en enkelt samfunnsaktør.

 

Eller da kirkene i Republikken Kongo under borgerkrigen fikk 11 millioner for å avvæpne militsen. 1350 soldater la ned sien våpen og 9300 flytninger vendte hjem.

 

I disse tre fortellinger snakker vi bare om til sammen 55,5 mill. Men hvor er fortellingene om de andre vel 30000 millionene?

 

 

 

Jeg frykter vi får mange opphetede og ukvalifiserte diskusjoner om bistandsmidler i tiden som kommer. Vi trenger trolig å føre diskusjonen på flere plan enn det som skjer idag. For idag føres diskusjonen ofte på et retorisk, innholdsløst og indignert plan. Og nettopp nå er problemstillingen om vi skal bruke bistandsmidlene ute eller hjemme.

 

Fattigdomsbekjempelse og flyktningenhjelp
Fattigdomsbekjempelse og flyktningehjelp henger sammen, men er samtidig to forskjellige problemstillinger. Midler til fattigdomsbekjempelse kan og bør vurderes ut fra i hvilken grad de benyttes effektivt på kort og lang sikt. God dokumentasjon mht til effektiv bruk av midler til fattigdomsbekjempelse, bidrar til å gjøre bevilgningene til dette legitime i det norske folk. Og denne hjelpen må jo benyttes der fattigdommen er—dvs. som oftest i land på den sørlige halvkule.

 

 

 

 

Når det gjelder flyktningehjelp, stiller det seg annerledes. Det er svært vanskelige å måle om flyktningehjelp er effektiv. Og hjelpen må skje der flyktningene er og beveger seg. Antall flyktninger i verden er økende. Det skyldes blant annet regionale konflikter og verdens befolkningseksplosjon.

 

Den problemstilling Europa nå er oppe i, vil derfor trolig ikke gå over, men vokse. Flyktningehjelpen vil derfor bli en gjøkunge som spiser mer og mer bistandsbudsjettet. Det er denne trusselen som lederene i de større bistandsorganisasjoner ser konturene av. Om midler til flyktninger fra bistandsbudsjettet benyttes ute eller hjemme er en problemstilling. Trolig er svaret både og!

 

Men for å unngå at flyktningehjelpen blir den store gjøkungen som spiser mer og mer av bistandsmidlene, tror jeg det er nødvendig å starte en prinsipiell diskusjon om hvor mye av bistandsmidler som skal benyttes til nettopp dette arbeidet. Hvor stor andel av flyktningerelaterte midler som skal benyttes ute eller her hjemme, henger sammen med det evige spørsmål om innsats av forebyggende eller akutt hjelp er den beste!

 

 

III: Utviklingen i Sør-Afrika

En gryende nasjonal krise er under oppseiling!

Det er hovedbudskapet i boken: How Long Will South Africa Survive? R. W. Johson 2015. Jonahtan Ball Publishers

 

I 1977 kom den samme R. W. Johson ut med en bestselger med samme tittel. Den gang tok han for seg aparteid regimet. Denne gang tar han for seg ANCs demokratisk valgte regime og hva de har utrettet i Sør-Afrika siden 1994 og fram til idag.

 
Godt utrustet med faktakunnskap om utviklingstrender og hendelser i Sør-Afrika, gir R. W. Johnson et meget kritisk bilde av landets utvikling. Spesielt underbygger han at landet er på full fart inn i et økonomisk uføre som vil føre til krise, stor uro og forandringer de kommende 2-3 år. Vi fikk en liten forsmak på dette for to uker siden, da vi så stundenturoen i Cape Town. Protestene dreiet seg om svært mye mer enn studieavgifter. “Våre foreldre ble solgt en drøm, vi er her for å kreve noe tilbake” sto det på en av plakatene der studentene marsjerte til Union Building i Pretoria. Mange ropte også at dette var begynnelsen på “den Sør-Afrikanske våren”.

 

 

Johnson setter landets voksende problemer inn i en størrre kulturell forståelsesramme. Hvordan kan en patriarkalsk nasjonal kultur og et parti med sterke islett av kommunistiskt tenkning være i stand til å håndtere et sofistikert samfunn med en velutviklet økonomi. Og hvordan kan samtidig den store forskjellen mellom fattig og rik bli utjevnet? Johson illusterer at ANC har vært, og er, svært dårlig utrustet til denne oppgaven. Og nesten alle piler peker desverre i feil retning:

 

 

• Utviklingen og produksjonen i gruveindustrien er katastrofalt negativ
• Det industrielle landbruk klarer knapt nok i fø sin egen befolkning. Antall industrielle bønder har falt fra 63 000 til 39000
• Kriminaliteten er skyhøy
• 80% av de offentlige skolene fungerer svakt
• En ny hurtigvoksende byråkratisk middelklasse tar til seg store deler av de offentlige budjsetter og produserer lite. Det blir smuler igjen til de fattige
• ANC, det styrende parti, er gjennomsyret av korrupsjon Johnson går så langt som til å påstå at landet har fått en røverstats kjennetegn
• Media blir mindre og mindre frie med hensyn til å utøve sin kritiske funksjon og rolle

 

 

Dette er en bok for alle som har en interesse og et hjerte for dette rike og vakre landet på Afrikas sørspiss!

 

 

Ønsk deg en flott julegave om Mandela!

Det er skrevet mange bøker om Mandela, og flere vil komme. Mandela skrev også godt og mye fascinerende, både om seg selv og om Sør-Afrika.

 

Nylig kom boken: God morgen Herr Mandela, ut i norsk utgave på Vigmostad&Bjørke forlag.

 

Det er Zelda la Grange, Mandelas hvite sekretær gjennom 19 år, som har tatt til pennen. Hun gir et unikt bilde av Khulu bestefar som hun kalte Mandela. Hun fulgte han fra dagen han ble president og fram til han døde i 2013. Hun viet livet sitt til denne mannen døgnet rundt i 19 år.

 

Mandela gjorde sterkt inntrykk på henne og påvirket mange sider av hennes personlighet gjennom disse årene.

 

Desmond Tutu sier følgende på bokens omslag: “ Jeg har den høyeste aktelse for henne”, mens Bill Clinton sier at “boken er en hyllest til dem begge”

 

 

Jeg vil ikke røpe for mye av bokens innhold, men heller at du finner glede gjennom å ønske deg den og lese den i romjulen. Ikke minst bevegende er det å lese om Mandelas siste måneder.

 

Vi som hadde interne informasjonskanaler i den tiden, vet mye om hva som ytre sett hendte—men her får vi de indre skildringer og rystende informasjon, ikke minst om hva som hendte i forbindelse med begravelsen.

 

Zelda er den gode og lojale historeforteller om dette ikonet, både om hans reiser ute i verden og om de nære begivendheter på hjemmebane.

 

Rolf Olsen

leder GFN