Hva skjer?
Det er lørdag kveld. Jeg har akkurat kommet inn døra etter en 10-timers økt i Leviata. Stort sett drevet med småplukk knyttet til montering av Watermakeren som skal forsyne meg med drikkevann i 10 måneder fra høsten av.
Brakettene til kompressoren som presser saltvann under høyt trykk gjennom en membran, måtte justeres og tilpasses slik at drivreima fra motoren ikke kommer skjevt ut i forhold til kompressorens reimhjul. I tillegg til kompressoren, består watermakeren av en sjøvannspumpe, diverse filtre, hovedmembran som skiller ut saltet, et instrumentpanel og en egen pumpe for å kunne rense hele anlegget med ferskvann når det ikke er i bruk.
Og selvfølgelig er det strøm med i bildet. Framføring av elektriske kabler er en utfordring. De bør helst ligge i rør slik at de enkelt kan byttes ut hvis nødvendig. Men det viktigste i 12- og 24-voltsanlegg, er å beregne riktig tykkelse på kablene. Så fort det blir noen meters lengde, øker mostanden kraftig ved lave spenninger, noe som kan føre til brann selv ved forholdsvis små strømstyrker. Derfor gjelder det å finne strømkilder nærmest mulig utstyret som skal forsynes og styre av- og på-funksjonene med releér som bare trenger en liten styrestrøm fra en bryter som godt kan ligge et stykke unna.
Lett forståelig? Et annet språk for at ting tar tid!
Slik går tida, alt for fort! Klokka er straks 2200 og her jeg sitter å skriver, lurer jeg litt på hva «normale» folk driver med på en lørdagskveld. Lenge siden helgene har vært preget av annet enn jobbing. Enten ting på huset som må fikses, ekstraarbeid på jobben, arbeid på båten, vedlikehold av biler, forberedelse av arrangementer, søknader, foredrag, tigging, planlegging, you name it! Er det egentlig verdt det? Forsakelse av hjem og familie, barn og barnebarn? Det å alltid stå på farten til noe som må gjøres når andre ønsker at du skal være til stede?
I kveld synes det ikke å være verdt det! I kveld er jeg sliten og trøtt! I kveld skulle jeg ønske jeg var som de fleste andre og satt i sofakroken og var sosial rundt et bord med god mat og drikke sammen med dem jeg er glad i! I kveld, ja! Resten skal jeg skrive i morgen…
Søndag formiddag og tida for syting er over! Sol og vårvær i lufta og jeg gleder meg til å stikke ned i Oppegårdhavna og avslutte de påbegynte arbeidene fra i går! Gleder meg til 12-kaffen i ly for vinden og med sola rett i ansiktet, sittende lunt og varmt på saccoputa i cockpiten. Å kjenne på følelsen ved å gjør noe praktisk. Noe ordentlig! Noe som gir resultater dag for dag, selv om det er krevende!
Hva har skjedd siden nyttår?
Jo, prosjektet ble første gang presentert i full offentlighet på Norsk Maritimt Museum 4.februar. Pressedekningen i forkant ble bra med både helside i Østlandets Blad, nettside i Seilas og ikke minst et knalloppslag på Dagbladets nettsider som virkelig har fanget inn prosjektet på en utmerket måte!
70 personer møtte opp. Billettinntektene og nye giveravtaler samlet, resulterte i nye kr.35 400 til GU-fondet. Status i dag er kr.462 086 som har kommet inn via dette prosjektet. I tillegg forteller Rolf Olsen at det har kommet inn ca. kr.150 000 fra andre prosjekter. Selv om jeg bare forholder meg til det jeg klarer å få inn, betyr det likevel at fondet i seg selv har passert kr.600 000. Bra! Og tusen takk til alle dere som bidrar! Dere er nå 119 enkeltpersoner som støtter prosjektet!
Hva nå?
Forrige helg fikk jeg bekreftet at det går i orden med egen stand på Sjøen for Alle på Lillestrøm. Ikke bare det. De ønsker også at jeg skal presentere prosjektet i foredragshallen hver ettermiddag. Så det blir krevende dager fra morgen til kveld i perioden 18.- til 22.mars! Regner med at det kan føre til en rekke nye giveravtaler.
Mandag 23.mars skal Leviata ut på en lengre treningstur. Seiler først til Isegran i Fredrikstad for noen små riggjusteringer. Deretter går seilasen over fjorden og videre oppover kysten helt opp til Aukra utenfor Molde med antatt ankomst 1.påskedag. Der skal damen på slipp og skifte «undertøy». Med 50 m2 undervannskrog, er Leviatas fartspotensiale veldig avhengig av minst mulig groe. Det betyr tilstrebelse av glattest mulig flater under vann slik at farten ikke blir lavere enn nødvendig.
De siste 10 årene har bunnstoffet år for år bygget opp ujevnheter samtidig som nytt bunnstoff hefter dårligere og dårligere til det gamle. Under slippsettingen i høst bestemte jeg meg derfor for å slipe helt ned til glassfiberen. Det er en kjempejobb med mindre man sandblåser eller lignende.
På Aukra er jeg godt kjent fra tidligere slippsetting og veldig fornøyd med servicen. Dessuten har jeg gjort avtale med et firma i Molde som kan kalkblåse (mer nøyaktig enn sandblåsing) for en mye gunstigere pris enn det som er tilfelle her på østlandet.
Dette blir rene Kinder-egget: Billigere, raskere utført og en lang og flott treningstur til havs!
Noen som har lyst til å bli med?
I april har Carl Otto Løvenskiold (hovedsponsor gjennom Maxbo) og Rolf Olsen (styreleder i GDCS) påtatt seg ansvaret for et eget framstøt mot sine forretningsforbindelser for å verve givere. Det tror jeg kan gi gode resultater og bidra til at vi tar et langt steg videre mot millionen til fondet.
Så er det Støttekonserten. OBS – OBS, av praktiske grunner er datoen endret til 28.mai. Merk datoen!
Dette er det tiltaket jeg i øyeblikket er mest bekymret for. Må innrømme at jeg er noe sent ute med forberedelsene og sliter med å skaffe artister til arrangementet.
Men egentlig tenker jeg ganske pragmatisk rundt dette. Et hovedpoeng med arrangementet er naturligvis å skaffe artister som trekker folk. Helst «nye» folk som kan undertegne nye giveravtaler og slik bidra til å øke inntektene til GU-fondet. Men et annet poeng som er vel så vesentlig, er å markere at prosjektet da går inn i en ny fase. Hovedinnsatsen i forbindelse med innsamlingen til Gamalakhestiftelsens Utdanningsfond trappes ned og de siste praktiske forberedelsene før avreisen innledes. Det er tid for de siste oppdateringer og oppsummering før avreise og informasjon om hvordan dere rent praktisk kan følge seilasen etter hvert.
På dette tidspunktet vil det derfor være naturlig å invitere familie, venner, alle givere og sponsorer til en hyggelig forsommerkveld i Ski Rådhusteater. Uansett hvike artister som måtte komme eller ikke, er jeg trygg på at vi klarer å sette sammen et relevant og interessant program for alle dere som har gjort dette prosjektet mulig!
Velkommen! Håper jeg får anledning til å ta hver og en av dere i hånda og gi dere en skikkelig takk før jeg drar!
Med vennlig hilsen
Jan Eirik
fortsatt jordomseiler in spe…
