Hva er vel ikke bedre enn å ligge på svai? Å slippe ankeret i ei skjermet bukt og vite at baugen alltid vil peke mot vinden. Vite at det er tørt og lunt i forkant av cockpiten uansett hvor været kommer fra. Og så deilig å slippe all verdens fortøyninger og plassering av fendere som skal passe med høyden på brygga. For ikke å snakke om den deilige stillheten ved at båten ikke gnikker seg mot fendere langs brygga.

Å ligge på svai gir en følelse av å sveve. Sveve i takt med naturkreftene. Ingen lyder uten litt buldring  fra kjettingen av og til hvis den blir dratt langs havbunnen når vinden skyver på båten. Har med årene blitt fortrolig med disse lydene og lært meg å sette pris på dem som en del av friheten ved å være ombord.

Forskjellen på å ligge til kai og for svai, er også markant på andre måter. En ting er at det er gratis. Noe som betyr en del  når man er på tur over lengre tid. En annen forskjell er naturopplevelsen. Til kai havner vi gjerne i ei havn med bygninger, trafikk og støy. For svai ligger vi helst i ei skjermet bukt. Omgitt av trær, rent vann, fuglekvitter og kanskje til og med ved en badestrand. Ofte helt alene uten andre båter i nærheten. Det er frihet det!