I innboksen min ligger en fersk mail fra Rolf Olsen, Gamalakhe-stiftelsens far. Jeg har bedt om å få vite hva som rører seg inni hodene til de unge som nettopp har fått plass på Mtushi High School, som varer i to år før de kan starte opp på selve de maritime studiene. Unge afrikanere som altså er de første i rekka til å nyte godt av det fondet som er min manns «andre flue». Hva tenker de om dette?

Siyanda Mzobe, nummer to fra venstre, er den første som uttaler seg. Siyanda sier: Jeg er så lykkelig for muligheten til Maritime studier. Helt siden jeg var liten har jeg likt alt som hadde å gjøre med vann.

Jeg har lenge fundert på hva som fins inni hodet på båtfolk. Hva som får folk til frivillig å forlate trygg grunn for å sette sjøbein i all slags vær. Som nødvendigvis må synes det er stas å måle krefter med kaos. Muligens opplever de at vuggingen tross alt minner om trygghet? For jeg skulle tro at kroppen husker starten på livsreisen, de månedene vi ble vugget i vann i mors mage. Eller hva er det egentlig havet lokker med? Helt siden Jan Eirik begynte å bygge Leviata, har jeg lurt og spurt. Men like uforståelig er det.

Andre ting, som også skjer i hodet til min mann, forstår jeg bedre. For eksempel at noe gøy kan brukes til noe godt. To fluer i ett smekk. Den ene flua heter laaang båttur, den andre heter penger til utdanning. Båtturen skjer i Norge, utdanningen skjer i det lutfattige området Gamalakhe i Sør-Afrika. Jan Eirik styrer skuta, og rause venner, kjente og ukjente setter inn på konto. Slike dristige kombinasjoner fascinerer. Slikt forstår jeg bedre.

– Helt siden jeg var liten har jeg likt alt som hadde å gjøre med vann, sier den nye studenten. Glad i vann? Takk, Siyanda, for hjelp til å forstå mer av det som skjer i hodet til sjøfolk.

Alt godt!

Hilsen Elisabet

Vil du bidra til at Utdanningsfondet vokser? Kontonummeret er 9365 20 08141. Merkes GU-fondet. Alle midler går uavkortet til fondet. Les mer her.