Ikke alle seilere liker å ligge på svai over natta. Det kan jeg forstå, fordi det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til det å ligge for anker. Er det dårlig ankringsbunn, skal ikke vinden øke mye før ankeret slipper. Dreier vinden i løpet av natta, slik den feks. ofte gjør sommerstid i Oslofjorden, er det slett ikke sikkert ankeret beholder festet når det dreier rundt sammen med båten.

Det ligger dessuten i sakens natur at man gjerne ankrer opp i nærheten av land. Helst i ei lun vik eller bukt som er skjermet for sjø og vind. Men også fordi det er langs land man finner dybder som passer for ankring. Helst ikke dypere enn 10 meter, spør du meg. En tommelfingerregel sier nemlig at lengden av tau og kjetting til sammen bør være 3 ganger dybden. Jo mere tau og kjetting, desto mer jobb med å få det ut og inn igjen. Mye kanvas ute, bidrar også til at radiusen båten svinger blir forholdsvis mye større. Noe som kan være problematisk i forhold til for eksempel andre båter som ligger for anker.

Men ankring langs land, betyr også at marginene blir små hvis ankeret slipper. Særlig ved pålandsvind. Og siden man helst vil sove om natta, er det ikke sikkert man våkner når ankeret slipper. Sover man for tungt, risikerer man å våkne i fjæra.

Jeg forstår godt ønsket om landfaste fortøyninger nattestid. Det handler om behov for trygghet, et bokstavlig talt fast holdepunkt og det å sikre seg en god natts søvn. Derfor klarer ikke alle å finne hvile nattestid når båten kun henger fast i den andre enden av ankerkjettingen.

For meg er det helt annerledes. Hva er vel ikke bedre enn å ligge på svai? Å slippe ankeret i ei skjermet bukt og vite at baugen alltid peker mot vinden. Vite at det er tørt og lunt i forkant av cockpiten uansett hvor været kommer fra. Og så deilig å slippe all verdens fortøyninger og fendere som skal passe både med fortøyningspunkter og med høyden på brygga. For ikke å snakke om den deilige stillheten ved at båten ikke gnikker seg mot fendere langs brygga.

Å ligge på svai gir en følelse av å sveve. Sveve i takt med naturkreftene. Ingen lyder uten litt buldring fra kjettingen av og til hvis den blir dratt langs havbunnen når vinden skyver på båten. Har med årene blitt fortrolig med disse lydene og lært meg å sette pris på dem som en del av friheten ved å være ombord.

Forskjellen på å ligge til kai og for svai, er også markant på andre måter. En ting er at det er gratis. Noe som betyr en del når man er på tur over lengre tid. En annen forskjell er naturopplevelsen. Til kai havner vi gjerne i ei havn med bygninger, trafikk og støy. For svai ligger vi helst i ei skjermet bukt. Omgitt av trær, rent vann, fuglekvitter og kanskje til og med ved en badestrand. Ofte helt alene uten andre båter i nærheten. Det er frihet det!

Denne uka har jeg opplevd denne friheten hele fire netter på rad. I skjærgården her sørvest for Bergen. Høydepunkt på høydepunkt, med andre ord!

Vel overstått helg!

Jan Eirik

Synes du Ukas høydepunkt er verdt å lese? Hvis du ikke allerede bidrar til Impandes utdanningsfond, må du gjerne omsette verdien i et bidrag. Se leviata.no og klikk på Bli giver.