Er det stressende å skulle skrive Ukas høydepunkt hver uke? Oppgaven ligger naturligvis over meg hele uka med deadline senest søndag kveld. Slik sett kan den ha et snev av stress ved seg. Men faktum er at denne oppgaven får meg til å stoppe opp daglig for å tenke meg om. Tenke gjennom hva jeg har opplevd siden sist som betyr noe for meg. Slik fungere disse skribleriene heller som en slags avstressende selvterapi enn som stress.

Gjennom arbeidet med Ukas høydepunkt har jeg også blitt mer bevisst hva som gjerne bringer med seg de gode opplevelsene. Det har dere sikkert gjettet: Møtet med mennesker! Enten det er familie, venner eller nye bekjentskaper.

Slik har det også vært den siste uka. En lang, innholdsrik og hyggelig telefonsamtale med min fetter Bjørn. Besøk ombord av hans far og mor, min onkel og tante som attpå til la igjen en konvolutt med ytterligere et raust bidrag til Impande. En nydelig reinsdyrsmiddag med eplekake og krem deluxe. Tilberedt av Mette-Marit og Stein Harald på Søre Bjørnsund i går kveld. Tilbehør forøvrig? De gode samtalene om både de enkle og dypere spørsmålene i livet. Og i dag, gleden av å få være den første besøkende i Linn og Thomas sitt nye hus innerst i Isfjorden, på veien hjem til Ski. Et ungt par som lever i et innholdsrikt og bevisst samliv!

Dette har jeg tenkt mye på i dag. Under båtskyssen fra Bjørnsund og inn til Bud. Bak rattet gjennom Romsdalen, over Lesja, gjennom Gudbrandsdalen og helt hjem til Bru.

Uten forkleinelse for noen av de øvrige nevnte møtene. Først vel hjemme, var det jeg møtte Ukas høydepunkt denne gangen. Så vidt innen deadline: Fruen!

Vel overstått helg!

Jan Eirik