Det gis en bonus ved å reke langsetter landet slik jeg gjør for tiden: Anledninger til å treffe slekt og venner jeg ellers sjelden ser. Men også muligheter til å utforske røtter fra barndommens tid. Denne ukas høydepunkt dreier seg om det siste.

Men også om en historie som kan hende vil skape litt liv og røre i kvinnesaksleiren. Det får så være. For dette handler om en moden kvinne som fant sin oppgave i livet og gjennomførte den med glans!

Soga starter i Nord-Norge med en ungkar som gifter seg med ei enke. Hun har ei datter som han da blir stefar til. Men sammen unnfanger de fem barn til. Under fødselen av det femte barnet i flokken, venter han spent på beskjed fra sykehuset. Det blir en sjokkerende melding pr. telefon: Både mor og barn er døde.

Alene tilbake med fem morløse barn. Myndigheter og familie planlegger fordeling av ungene. En her, en annen der. Et familieliv sammen med barna, ser til farens fortvilelse, umulig ut.

Dette er midt på 1960-tallet og lenge før dagens moderne dating på Internett. Men som den praktiske håndverkeren han er, gjør han et siste desperat forsøk på å holde familien og barneflokken samlet. Han setter inn en annonse i avisa Vårt Land. I annonsen søker han rett og slett etter ei mor til å ta seg av barna hans slik at han kan jobbe og forsørge dem.

I Stjørdal sitter ei moden kvinne som har jobbet med barn og ungdom hele sitt voksne liv og som elsker det. Hun er også alene og er i en fase av livet der hun ser seg om etter nye utfordringer.

Hun heter Bergljot og er en av de få voksenpersonene jeg husker tydeligst fra barndommen min i Stjørdalen. Hun møtte meg alltid med sitt blendende, trygge og humørfylte smil. På en måte som ga meg følelsen av å være verdifull.

Bergljot leser annonsen i Vårt Land og skjønner straks at dette kan være veien videre som hun har sett etter. Hun tar kontakt og ikke lenge etter kommer mann og unger sydover. Det blir starten på et nytt familieliv i annen etasje i foreldrene hennes sitt hus et sted på Mørekysten. Med tiden kommer enda tre barn til verden. Søskenflokken er blitt åtte.

Denne historien var ukjent for meg helt til i går. Jeg trodde Bergljot var død for lenge siden. Det er over 90 år siden hun ble født. Men tidligere i høst fikk jeg andre opplysninger og også oppgitt etternavnet hennes som gjorde det mulig å spore telefonnummeret. Spent sendte jeg avgårde en SMS med forespørsel om jeg kunne få komme på besøk. Svaret kom ikke mange minuttene etter: Velkommen!

Og i går var altså dagen. Etter 50 år, var jeg naturligvis litt engstelig og spent på om jeg kom til å kjenne henne igjen. Det hadde jeg ikke behøvd å bekymre meg for. Det samme varme og inkluderende smilet jeg minnes så godt fra barndommen, lyste mot meg fra kvinnen foran meg!

Det ble er par timers samvær av det slaget som aldri vil bli glemt. Hennes to yngste barn var også der og formentlig lyste av stolthet over, og av kjærlighet til moren sin mens de sammen med henne fortalte meg familiens historie. Som for meg altså var totalt ukjent.

Jeg innbiller meg ikke at Bergljots liv bare har vært en dans på roser. Det må ha vært tøffe tak til tider og det har sikkert også vært «snakk» på bygda om denne kvinnen som uten videre overtok mann og barn på denne måten. Men hun smiler hjertelig mot meg og understreker at hun aldri har angret på det hun gjorde den gangen og at hun har levd et fantastisk rikt og velsignet liv. Hun sier det på en måte som gjør det umulig å ikke tro henne på det!

Jeg kunne ikke dy meg for å sjekke hva navnet hennes betyr og ble ikke så overrasket: Berg av å berge, verne. Ljot av lys, skinnende. Sammensatt blir det oversatt til «lysende/skinnende vern».

Et slikt vern er det nok mange barn over hele verden som skulle ønsket seg!

Vel overstått helg!

Jan Eirik