Beklager, men denne uka glapp det! Ingen klokke som ringte og minnet om «levering» av Ukas høydepunkt i går kveld. Litt rart, siden tanker om hva som har skjedd siden sist, gjør seg gjeldende daglig.

Skyldes det feriemodus? Mange nye inntrykk eller rett og slett at Fruen mønstret på torsdag morgen? Alle tre faktorene har i hvert fall rokket ved alenelivets innarbeidede rutiner ombord. Tydeligvis!

De mange inntrykkene skyldes i hovedsak en rekke forflytninger siden Leviata lå fortøyd ved Smedholmen utenfor Herøy forrige mandag: Seilas over Stadt til Måløy. Videre via Rugsund til Hennøysund. Derfra til Kalvåg (bildet) på Frøya, før vi i går kveld endte opp her i Florø.

Ruta finner du fortsatt på leviata.no ved å klikke på Følg Leviata (hvis du ikke allerede har sjekket). På kartet som kommer opp, er det et filter øverst i venstre hjørne. Det filtrerer bort tidligere spor, noe som kan være praktisk nå som Leviata seiler tilbake stort sett samme veien. Velg filteret «Siste 24 timer» eller «Siste 7 dager». Ved å følge seilasen på kartet, kan du enkelt google stedene Leviata anløper, hvis det er av interesse.

Men ukas høydepunkt? Tja, det korrekte må vel være å si Fruens ankomst! Hun har valgt nye fire uker ombord sammen med skipper’n. Påskeferie pluss litt til. Det gleder jeg meg til, selv om rutinene da blir snudd litt på hodet…

Med fare for å bli misforstått, velger jeg likevel anløpet til Hennøysund som Ukas høydepunkt! Eller rettere sagt Hennøy, som ligger på landsiden. Dette er et lite fraflyttet sted rett syd for Hornelen i Bremanger. Hornelen sies forøvrig å være Europas høyeste fjelltopp som styrter seg rett ned i havet. Fra Hennøy ser man like over til denne imponerende fjelltoppen.

Jeg oppdaget Hennøy helt tilfeldig for snart 5 år siden. Med datter og svigersønn som mannskap, gjorde vi noen mislykte forsøk på å ankre opp i ei bukt på motsatt side av fjorden. I ganske heftig vind, mislyktes det. Dessuten ble jeg ganske svett da jeg et øyeblikk trodde ankeret skulle hekte seg fast i en kabel som etter kartet riktignok skulle ligge atskillig lenger syd. Heldigvis var kartet rett og ankeret kom opp. Men vi ga opp ankringen, gikk over fjorden og fortøyde til ei brygge utenfor et fraflyttet lite gårdsbruk. Der lå vi trygt og godt til neste morgen.

Da tok vi beina fatt, to bikkjer i bånd og utforsket landet. Ingen å se. Bare tomme hus i typisk 60-tallsfarger. Delvis nedfalne driftsbygninger og siloer som viste at det hadde vært aktiv gårdsdrift ikke så mange ti-år tilbake. Og et flott turlandskap. Omkranset av både fjord og mektige fjell.

Det ble en tur tilbake i historien. Om hvordan fjorden i sin tid var hovedvegen og matfatet. De små åkerlappene som må ha gitt litt utkomme til menneskene, men sannsynligvis mest til husdyr av forskjellig slag. Og hjorten vi så, må ha vært etterkommer etter datidens byttedyr for innbyggerne her.

Så trist at dette er forlatt! Heldigvis ga husene et inntrykk av å være vedlikeholdt. Nå tar nye generasjoner vare på stedet, selv om det kun brukes som feriested.

En av de største gledene ved å ha med Fruen ombord, er å kunne dele opplevelsene underveis. Det å gå den samme turen med henne, se hennes undring over fraflyttingen, gleden over naturen, hennes utforsking av den lille gravplassen med de gamle gravstøttene, hvordan hun fotograferer blomster og trær. I det hele tatt: Det å være sammen om å oppleve det fraflyttede og sjarmerende stedet Hennøy. Det var nok uten tvil ukas høydepunkt!

Merk av på kartet!

Vel overstått helg!

Jan Eirik

Synes du Ukas høydepunkt er verdt å lese? Hvis du ikke allerede er giver til Impandes utdanningsfond, må du gjerne omsette verdien i et bidrag. Se leviata.no/Bli giver.