For å dryge dagen tar jeg meg gjerne en bok på senga. Nå leser jeg om boernes styre i Sør-Afrika på 1950-tallet. Da boerne (nederlenderne) feiret 300-årsjubileet for kolonialiseringen, lød slagordet «Sett nigger`n på plass!» Og jurister og politikere laget et lovverk der «nigger`n» både ble plassert og parkert.

Loven om undertrykking av kommunismen, for eksempel: En afrikaner som deltok på politiske møter, kunne når som helst bli bannlyst. Da sto valget mellom å holde seg borte fra møter eller gå i fengsel. Nelson Mandela var en av mange som opplevde dette.

Det var lover som bestemte hvor afrikanere kunne bo, hvor langt de kunne reise, hva slags jobber de kunne ha. Lover som sa at afrikanere alltid måtte ha med seg pass, at de ikke hadde stemmerett, at de færreste fikk lov til å eie jord, at de ikke kunne gå inn i hvite bydeler eller sitte på en «hvit» benk eller buss. De som ikke hadde respekt for paragrafene fikk smake politiets køller, kuler, bøter eller fengsel.

For riktig å feire vedtok Nasjonalistpartiet at de ville overta all undervisning. Målet var å utdanne til uvitenhet og underlegenhet. For en «nigger» egnet seg best til graving etter gull og diamanter. Selvsagt for betaling i knapper og glansbilder.

Misjonærer har ikke alltid fått applaus for sin misjon. Men fra starten av 1900-tallet fikk afrikanerne i hovedsak sin utdanning nettopp takket være utenlandske kirkesamfunn! Misjonærene både opprettet og støttet skoler. Regjeringen ga disse skolene pengestøtte. Men den brukte seks ganger så mye på en hvit elev som på en svart.

Kirkens skoler fikk nå valget mellom en «sultestøtte» eller å overlate skolene til regjeringen. Det var det siste som skjedde. (Med noen hederlige unntak.)

Det fantes modige foreldre og lærere som underviste i hemmelighet. De gjorde dette fordi de visste at (en god) utdanning både utvikler personligheten og er et redskap til endring av samfunnet. De risikerte høye bøter eller fengsel.

Nelson Mandela skriver i sine memoarer at loven om utdanning «vekket omfattende harme både hos svarte og hvite». Alle kristne kirkesamfunn var motstandere av loven, bortsett fra Den nederlandske reformerte kirke (som støttet apartheid) og Den lutherske misjon (huffda!).

Hodeløse paragrafer vedtatt av (velutdannede) politikere for 60 år siden «frembrakte den mest rasende, mest opprørske generasjon av ungdom landet noensinne hadde hatt,» skriver Mandela. Det hadde nok ikke politikerne ventet seg, tenker jeg.

(Forresten, hva med vår tids nye paragrafer, vedtatt av Europas politikere, som bygger murer mot fortvilte flyktninger?)

Før jeg sovner lurer jeg på hvordan løse hoder kommer i bedre balanse.
Om kontakt med hjertet kanskje kunne virke stabiliserende?

Hilsen Elisabet

Fruens Funderinger tar nå sommerferie, men kommer «plutselig tilbake». Del gjerne denne teksten med noen! Da kan flere være med på å øke Utdanningsfondet for Sør-Afrikansk ungdom.

Kr.200 000 til, så er vi der vi vil, èn mill! Se leviata.no Kontonummeret er forresten 9365 20 08141. Alle midler går uavkortet til fondet.