NB: Klikk her for å laste ned originalbrevet fra Impande.com
Nyheter om GDCS’ arbeid
I de kommende Nyhetsbrev vil vi presentere noen sentrale ildsjeler som vi samarbeider med ute i felten. Førstemann ut er Victor Jaca.
Victor Jaca og Msenti Cultural Group
Victor JacaVictor Jaca er en mann i slutten 30-årene. Han vokst opp i fattige kår i Munster, Kwa Zulu Natal, i en familie med tydelige verdier. “Man skulle arbeide hardt, skaffe seg en utdannelse, ta ansvar for familie og lokalmiljø,” var kjernen i budskapet fra hjemmet.
Jaca er blitt lærer ved den lokale Kwa Ma Soschwa High School. Her og i lokalmiljøet for øvrig er utfordringene mange. Fattigdom, tidlig gravidet hos unge, drop-out av skolen, HIV og AIDS, rusmisbruk og kriminalitet. Illustrerende er for eks 50% av jentene ved skolen allerede har født et barn.
Jaca så spesielt hvor sårbare unge jenter er, og ofte uten noe sted å være i felles aktiviteter. Det er ikke vanlig at jenter er aktive i noen typer sport. Han bestemte seg for å danne en kulturgruppe med opplæring i, og fremføring av, tradisjonell zuludans, poesi, sang og teater. Her vektlegges høy kunstnerisk kvalitet. Ungdommene er fra 12 til 20 år. Det er strenge krav til guttene og jentene i kulturgruppen. De må hvert halvår signere på at de ikke drikker alkohol, bruker narkotika eller har sex. De skal jobbe hardt på skolen og ta vare på helsen sin. De må være til å stole på. Jaca legger ikke skjul på at han har et perspektiv med å oppdra ungdom og vel så viktig: Han vil bygge personligheter som er stolte over den de er og at de skal være den de er (sitat, Jaca).
Det er rift om å komme inn i kulturgruppen (totalt 70 unge) og mange på venteliste. De plukkes ut ved audition, og Jaca er nøye med å se etter potensiale og personlighet. Det er lov å prøve flere ganger. De unge får reise og delta i fremføringer og konkuranser også med internasjonalt preg. De får mye ulik kunnskap, trening i retorikk og selv å skrive noveller og poesi. Msentigruppen har vunnet mange konkurranser og priser og de setter i tillegg sitt lille lokalmiljø på kartet. De unge må også jobbe og bidra til andre som er dårligere stilt. De lager f.eks julegaver og mat de deler ut til trengende, eller de hjelper til på andre måter.
Jaca er selv primus motor i arbeidet, ved siden av lærerjobben og egen familie med 3 barn. Danserne øver i stua hans, som er nesten tom for møbler. Han har rom med køyesenger hvor noen med lang skolevei kan overnatte. Noen av de unges foreldre hjelper til og han har dyktige mentorer fra lignende grupper. Økonomien er en stor utfordring. F. eks koster det mye å leie buss når de skal et sted. (Her kan man ikke basere seg på foreldre med biler). Hvis de vinner pengepremier i konkurranser sparer han for å kunne gi enkelte i gruppen et utdanningsstipend utover videregående.
Med glede og stolthet GDCS støtter Msendi Cultural Group. Vi har nå planer om å bygge et musikk-, sport- og dansesenter hvor Jaca og Msenti blir kjernen i arbeidet.
«Innsats for andre»
Konsert på Tyristrand kulturhus 30.mai 2015
Innsats for andre konsert
På Tyristrand ungdomsskole har de et valgfag med navnet ”innsats for andre”. To av elevene, Otilie Skogmo og Anne Rustand, arrangerte en konsert hvor inntekten skulle deles mellom Hannes shelter og prosjekt Marangu. Jentene arrangerte en flott og variert konsert med bidrag fra dyktige unge lokale musikere. Etter konserten var det cafe med hjemmebakte kaker fra ungdommen (og foreldre kanskje) og utlodning. Overskuddet til Hannes Shelter ble på nær kr 5000,-. Hannes Shelter er et krisesenter for voldsutsatte kvinner. Det er under bygging i vårt satsningsområde og skal åpnes palmesøndag 2016. Hanne Løvlis etterlatte har hovedansvar for finansiering av krisesenteret og GDCS bidrar som byggherre og samarbeidspartner. Takk til engasjerte og ansvarsbevisste ungdommer på Tyristrand!
GDCS’s egenart som filantropisk organisasjon
GDCS er inne i et år med store organisatoriske endringer. Noen styremedlemmer har valgt å gå ut av styret etter lengre innsatsperioder. Øystein Lilleløkken, Christian Aakermann og Lawrence Wintermeyer er nye styremedlemmer. Det arbeides nå med utvikling av ny branding og strategi, og ikke minst bygging av nye samarbeidspartnere i Sør-Afrika. Dette fornyelsesarbeid aktiverer noen grunnleggende spørsmål:
Hva er GDCS best til, og
Hva er organisasjonens unike profil? Det vil si GDCS’ DNA!
GDCS’s egenart, dvs det som gjør organisasjonen unik kan fanges opp i to punkter:
- GDCS driver et meget kostnadseffektivt utviklingsarbeid rettet mot barn og unge fra fattig og sårbar bakgrunn KwaZulu-Natal! Denne påstanden er basert på at ryggraden i arbeidet gjennomføres av frivillige og kompetente bidragsytere både hjemme og ute. Alle som bidrar har fokus på hvordan de best kan bruke det de kan og liker å gjøre, dvs sin profesjonelle kompetanse, inn i et meningsfullt arbeid for andre! Alle arbeider gratis og betaler reiser og opphold selv. Det er grunn til å tro at det ikke er mange organisasjoner i Norge som gjør så mye ut av sammenliknbare begrensede ressurser som det GDCS har til disposisjon!
- GDCS driver et utviklingsarbeid basert på å nå grassrota, mobilisere grassrota og å identifisere og å frigjøre lokal utviklingsinnsats, både menneskelig og finansielt! Dette betyr at vi er mer og mer nøye med hvem vi danner partnerskap med og støtter ute. Målet er at når vi fra Norge legger inn kr X, skal partneren ute legge inn kr Y i form av egeninnsats, midler eller arbeid for å skaffe midler som gjør arbeidet selvbærende på sikt. Videre må partneren ville, og forstå, hva utviklingsarbeid er og krever. Vi har selv lært mye på dette området, og harvalgt å avslutte samarbeid som ikke har vist seg å ha slike intensjoner og ambisjoner. Men det finnes mange som vil bidra det de kan i de fattige områdene vi arbeider innenfor.
GDCS’s arbeid kan med andre ord settes på formelen 1+1=3. På denne måten har vi så langt gjennomført 23 prosjekt!
Vi vil skjerpe denne profilen mer og mer! Det vil forhåpentligivs gjøre det verdt å støtte GDC i kampen mot fattigdom og i det å gi forsømte og sårbare barn og unge en framtid!
IMPANDE betyr grasrot på zuluspråket. Den organisasjonen vi bygger opp i Gamalakhe og omegn, dvs i UGU distrikt heter IMPANDE Foundation og fremstår slik:
I neste Nyhetsbrev vil du høre mer om hvordan GDCS vil fremstå her i Norge i framtiden!
Noen perspektiver på bistand og bistandsorganisasjoner
Det finnes mange former for filantropi, gode og mindre gode. Som oftest er det skandaleprosjektene vi hører om i media her hjemme, mens mangfoldet i arbeidet og de gode prosjekt får mindre oppmerksomhet. Eller at de gode tiltak blir presentert i svært sminkede og rosenrøde utgaver for å appellere til giverglede. En miks av kjendiser og følelsesladde innslag stimulerer til spontan giverglede. Denne miksen blir som oftest presentert ved de større TV-aksjoner. Dette gir positive innsatsresultat. Samtidig synes det rart at den mer saklige og kritiske bistanddiskusjon er nesten totalt fraværende i Norge.
Her er noen glimt i inn i den verdenen. Noen organisasjoner forsøker å finne ut av hvordan man kan få gode svar på hvordan filantropiske gaver best kan bidra til utvikling. For eks:
GiveWell er en non-profitt organisasjon som gir ut en liste av “best buys”. Listen gir klare forskningsbaserte svar på hvilke organisasjoner som fortjener tillit mht til å dokumentere at mye godt kan bli utført for begrensende midler. Vi trenger trolig en slik liste i Norge også.
Organisasjonen, GiveDirectly, fikk en stor formue fra milliardæren Bill Gross. Avtalen var at pengene skulle gis direkte til til de fattige, som en slags sosial stønad, og ikke gjennom ulike utviklingsprosjekt. GiveDirectly synes å dokumentere at denne form for bistand utkonkurrerer tradisjonell prosjektbistand mht til effektiv utvikling på grassrotnivå.
En Oxford basert organisasjon, Giving What We Can, har spesiell fokus på hvordan fattigdom kan bekjempes effektivt. Gaver til denne organisasjone kommer fra studenter med begrensede ressurser. Organisasjonens konklusjon er at det er vel så viktig å gi til den rette organisasjon som til det å tenke på størrelsen av gaven som blir gitt.
Mange tenker at hvis en hjelpeorganisasjon erkjenner at den har feilet eller blitt utsatt for korrupsjon i et prosjekt, så trekker vi tilbake vår støtte. Dette kan føre til at hjelpeorganisasjoner rettferdigjør, eller i verste fall skjuler sine fadeser, i stedet for være åpne om dem og lære av dem. Solar Aid selger billige solarlamper til fattige, og vant Google’s Impact Challenge konkurransen i 2013. I 2012 mislykkes organisasjonen med sitt salg av lamper. De var åpne om miseren og satte inn grundig undersøkelser som de lærte mye av. Sukessen kom gradsvis i 2013.
Givere tenker ofte at lave administrative utgifter er en indikator på effektiv bruk av gaver. En indisk stiftelse, Dasra, tenker motsatt. De anbefaler rike givere til å fokusere sin innsats til organisasjoner som bruker mye administrativ innsats på å dokumentere, forske og lære av de funn man gjør knyttet til effekten av den bistand som blir gitt.
Takk for at vi får være din forlengede arm for ditt sosiale engasjement!
God sommer!
Rolf Olsen
Leder GDCS
