-Du har vel hørt en stemme i ditt hjerte når du var slem og gjorde noe galt… sang jeg som barn. -Jeg godtar bare èn tyrann her i verden, og det er den lille, stillferdige stemmen inni meg selv, sa M. Gandhi. Det er normalt å høre stemmer. Så lenge de kommer fra hjertet (!)

Det er snart fem år siden. Min kusines sønn sto livredd på et toalett på Utøya mens skuddene gjallet. Èn mann drepte 77 mennesker. De tenkte og trodde annerledes enn ham. Og, han drepte med «god samvittighet». Men en samvittighet består jo av to deler, god og dårlig. Den som kun har god samvittighet, har ingen! Psykopaten og narsissisten har ingen samvittighet.

Mange mener at samvittigheten er et pålitelig kompass i den moralske jungelen. Men folk følger jo de forskjelligste stemmer. For noen er det en samvittighetssak å ikke spise kjøtt, eller å ikke ta liv (abort, eutanasi, dødsstraff, militærtjeneste). For andre er det en samvittighetssak å omskjære sine døtre.

Er ikke samvittigheten et miljøprodukt? Tidsånden, foreldre, venner, skole, storsamfunn, sosial klasse, religion, media, bøker og filmer former skikk og bruk og moral, og dermed samvittighetene. Jeg har hørt (!) at i visse kretser i USA føler mange kvinner dårligere samvittighet når de spiser en ekstra sjokolade enn når de er utro.

Like fullt er jeg stolt av Menneskerettighetserklæringen (1948): «Enhver har rett til tanke,- samvittighets- og religionsfrihet» (Artikkel 18). Og nikker anerkjennende til Dr. Martin Luthers ord: -Det er farlig og ikke tilrådelig å handle mot sin samvittighet. (Riksdagen i Worms 1521). Og jeg støtter Amnestys og Stefanusalliansen kamp for verdens samvittighetsfanger. Hvorfor, hvis samvittigheten bare er et mer eller mindre dårlig miljøprodukt?

Svigerfar sa ofte at jo mer verdifull en ting er, jo flere falske kopier er i omløp. Dette har mange demagoger forstått. Og jeg har etterhvert forstått at så verdifull er en samvittighet at den aldri må arves, kopieres eller kjøpes på salg. Men kontinuerlig velges. Gjøres til min egen. Så den blir «en følelse, intuisjon eller intellektuell vurdering som bidrar til å skille rett fra galt» (Wikipedia).

Et tverrsnitt av samvittigheten min: Inni et tynt skall ligger en myk kjerne. Kjernestoffet består av med-følelser. Her og der er bittersøte rester av berørende møter med andre mennesker og sterke etiske fortellinger. Rundt omkring flyter fem oppblåsbare, spisse biter. Det er menneskefrykt, overtro, fordom, forfengelighet og vane (Filosofen A. Schopenhauers pessimistiske definisjon på samvittighet). Slyngplanter av skrevne og uskrevne normer strekker seg i alle retninger med blader av refleksjon og verdi-fulle blomster.

Fra denne organismen oppstår altså stemmen(e). Rare greier.

Hilsen Elisabet

Synes du Fruens funderinger er verdt å lese? Hvis du ikke allerede bidrar til Impandes utdanningsfond, må du gjerne omsette verdien i et bidrag. Se leviata.no/Bli giver.