Uka som gikk har vært preget av å være underveis. Søndag forsvant Børsa i Leviatas kjølvann og foran baugen dukket Trondheimsleia opp med sine øyer, holmer og skjær i alle himmelretninger. En kjærkommen forandring i forhold til den, unnskyld at jeg sier det, ganske kjedelige Trondheimsfjorden.

Hver ettermiddag har ankeret rauset ut over baugrulla og lagt seg godt til rette 8-10 meter under kjølen. I Vågen på Storfosna, i Laksåvika på Hitra, i Blomvikbugen (ikke bukten!) på Ertvågøy og til sist i Halsbukta på Tustna. Det vil si, i Halsbukta la det seg ikke til rette. Tvert i mot! Hele natta vandret det sin skjeve gang uten å finne feste i all tanga og taren som dekket bunnen. Men dog såpass kontrollert og langsomt, at jeg lot det skje mens jeg lå lunt og varmt under dyna og sov med ankervakta satt på iPaden. Den var satt til å hyle hvis båten dregget mer enn 50 meter.

Det skjedde først etter frokost. Men da ikke så kontrollert lenger. Fallvindene som kastet seg nedover jordene og utover bukta, ga klar beskjed: Avgårde med dere – og dermed feide de skuta sideveis med ankerkjettingen hengende rett ut som om både den og ankeret var laget av flytende materiale. Klar melding om avgang!

En knapp nautisk mil lenger nord for Halsbukta, ligger Djupvikbukta. Der lå ei skøyte på Leviatas størrelse fortøyd til ei brygge godt i le for alle vinder og sjø. Så hvorfor ikke slå lag? Rundt bukta lå bare forlatte bolighus og ei hytte, så jeg tok sjansen på ikke å forstyrre. Slik ble nattesøvnen sikret atter en natt før de siste milene inn til Kristiansund sto for tur på fredag.

Kristiansund kommer jeg tilbake til senere. Utvilsomt! Og med masse «spalteplass». Men i dag er temaet et annet. For uka har ikke bare vært preget av å være underveis. Den brakte også med seg et par utfordringer som til slutt fant sin løsning i bildet som følger denne «Ukas høydepunkt».

En utfordring var å finne en enkel og lettvint måte å gi meningsfulle gaver på. De fleste utviklings- og hjelpeorganisasjoner med respekt for seg selv, har ulike løsninger på det. Fra å gi en geit til å gi konkrete medisiner. Felles for de fleste, er at man må registrere seg, «dra kortet» og så vente på å få tilsendt det man har betalt for. Jeg ønsket en løsning med minst mulig registrering, der alt er ferdig på en gang og som også kan brukes utover jul (feks. bursdagsgaver).

En annen utfordring var å finne slående tekster både for markedsføringen og på selve produktet, i vårt tilfelle, selve gavekortet man gir bort.

Det har vært jobbet mye med dette! Med gode innspill både fra «kjerring og onger». Dere må selvfølgelig dømme selv, men jeg synes vi har klart å få fram et veldig enkelt og godt «produkt». Bare les den enkle «bruksanvisningen»:

Denne gaven kan endre verden!
Lagre bildet som «bilde» og print det deretter ut på fotopapir (gir best kvalitet) eller vanlig papir, i ønsket størrelse.
Fyll ut Til/Fra og et kronebeløp på forsiden
Skriv en hilsen på baksiden og legg kortet i en konvolutt.

Vips, så har du en meningsfull gave til hvem det måtte være!

Påført kronebeløp betaler du til konto 9365 20 08141 så snart det passer deg.Enkelt og greit. Vi stoler på deg!
«Bildet» av gavekortet finner du både på leviata.no under fanen «Gavekort som kan endre verden» og øverst på S/Y Leviatas Facebookside. Bare print i vei!

Må nok innrømme at denne ukas høydepunkt var da printeren spyttet ut det endelige resultatet på flott, glinsende fotopapir. Det er noe eget når man er i mål med noe man har jobbet en del med.
Kan anbefales!

Vel overstått helg!

Jan Eirik