I.   Positive nyheter fra GDCS-prosjektene
Oppgradering av barnehager

I løpt av 2014 har GDCS  satt seg som mål å renovere 10 barnehager i Gamalakhe og omegn. Dette er arbeidet er nå i full gang og de seks første barnehagene har fått:  Nye lekeapparater, dvs husker, sklier og sandkasser ute. Inne er det blitt tilført nytt pedagogisk utstyr, og to av barnehagene har fått nye toaletter. I en barnehage er det dessuten gjennomført overflatebehandling av alle vegger og tak. Som en illustrasjon er det i denne barnehagen 120 barn med fem ansatte. Det illustrerer at det fortsatt er store forskjeller mht å komme opp på et kvalitetsnivå som likner det vi har i vårt land. I løpet av mai-juni skal fire nye barnhager bli tilført utstyr både ute og inne. Dessuten skal vi sette opp en liten matstasjon.

Innkjøp av pedagogisk materiell.

Lekeapparater i bruk
Selvbærende prosjekt
Vi i GDCS har helt fra begynnelsen av forsøkt å prioritere støtte til nybygg, utbedring av ekisterende bygg og institusjoner, og dessuten investeringer i kompetanseutvikling. Alt dette er tiltak hvor vi legger igjen varige effekter og dessuten gjør det lettere å trekke oss ut som bistandsorganisasjon når den tid kommer.
Vi vet at det mest krevende i alt utviklingsarbeid er å gjøre prosjekter mer og mer selvbærende og selvgående. Dette gjelder ikke minst å få til en overføring av ansvaret for å dekke utgifter til  løpende drift av institusjoner slik som barnehager etc.  Men vi har ikke noe valg mht til å få til dette. Bistand kan ikke være en evig prosess av avhengighet til sponsorer. Det både trøtter ut givergleden i nord, og mobiliserer ikke det beste i de som er mottakere. Vi i GDCS er nå oppe i en prosess hvor vi skal overføre alt ansvaret for vår første barnehage (45 barn)  til det lokale styret i GDC. Dette blir trolig smertefullt på flere måter. Det lokale styret må:
–          Kreve mer av foreldre og andre omsorgspersoner
–          Staben må trolig reduseres
–          Det lokale styret må jobbe mer aktivt med å få lokal støtte hos andre sponsorer
–          Det lokale styret må søke offentlig støtte

Og vi i Norge må nok akseptere at ikke alt drives i henhold til de standarder vi er vant til hverken faglig eller vedlikeholdsmessig.
Styret i GDCS Norge har satt som ramme at vi skal gi en sum driftstøtte til barnehagen i 2014-2016, og deretter trekke oss helt ut.  Vi venter på svar fra den lokale barnehagestyret i løpet av mai måned

II.   Nytt fra Sør-Afrika

I Norge har vi de siste ukene hatt en het debatt om det er nyttig å utvikle definisjoner som  graderer alvor  knyttet til utøvelse av voldtekter gjennomført  i mer eller midre edru tilstander. Sett i lys av kulturelle tradisjoner har gradering av voldtekter  vært et hett tema i Sør-Afrika også. Kulturelle røtter bidrar til at mange ser gjennom fingerne med voldtekt og vold mot kvinner. I Sør-Afrika hører vi fortsatt om omfattende vold, voldtekt og seksuell misbruk av svarte kvinner og jenter. Noen opererer med en statistikk som sier at hver fjerde svarte kvinne i Sør-Afrika er voldtatt eller seksuelt misbrukt.  Mye blir rapportert, mens de mørke tallene trolig fortsatt er store.

Denne underrapporteringen må også sees i  lys av  gamle ekteskaptradisjoner i stammesamfunnene. Det er ca 800 høvdingområder i Sør-Afrika. Ukuthwala er isiXosa stammens begrep og praksis knyttet til at unge jenter blir kidnappet og tvunget til seksuell omgang med en utvalgt kommende mann. Mange  eldre i stammene er fortsatt enige om at det å seksuelt tvinge en kvinne til samleie knyttet til ukuthwala ikke kan anses som voldtekt.  Mens andre eldre erkjenner at moderne normer tilsier at dette er voldtekt. Forståelsen av at en mann, under spesielle forhold, er innenfor sine rettigheter mht til å utøve vold mot en jente eller kvinne lever forsatt. I en forskningsstudie av Dr Elisabeth Thornberry  dokumenterer hun  også en form av gruppevoldtekt kjent som “streamlining”.  Studien sier at unge menn bruker “streamlining” til å disiplinere sine kjærester.  Disse guttene benekter at dette er voldtekt, og sier at jentene fortjener dette og at dette er en del av det å holde kustus på kvinnen i en underkastet posisjon.

En studie fra 1996 gjennomført blant Xhosas i Khayelitscha forteller at menn fortsatt mener at tiltvunget, dvs. voldelig frempresset seksuell omgang med en kvinne en har en relasjon til ikke kan anses som voldtekt.

Kultur er måter å tenke og handle på som rettferdiggjør og vedlikeholder uakseptabel atferd.  Disse trekk støtter opp under og virker  i mange lokalsamfunn robuste i kampen for å fremme kvinners rettigheter og bedrede livsvilkår i Sør-Afrika.

For deg som vil lese mer og være oppdatert om dette temaet.
Se: www.customcontested.co.za

III: Til refleksjon om bistandsproblematikk

Over 30 miliarder norske bistandskroner går årlig til 112 forskjellige land. Mye er stat-til-stat samarbeid, mens en mindre andel er til utviklingshjelp drevet av frivillige organisasjoner. Vår nye regjering varsler nye måter å drive bistands- og utviklingspolitikk på.  Det  er på høy tid med reformer knyttet til disse midler!  Det er en underliggende voksende mistenksomhet i Norge til hvordan disse midler blir brukt,  og bistandsdebatten, lik mange andre viktige samfunnsdebatter,  er trolig dopet ned av vår overflod og velstand.  Jeg ser fram til å se hva det er mulig å få til av endringer i og med at vår mindretallsregjering er knyttet opp til  samarbeidserklæringen med Krf og Venstre, og er svært avhenging av støtte fra disse partier for å få til noe.

Regjeringen vil introdusere samarbeid med noen få fokusland. Den private sektor skal trekkes inn i sterkere grad, noe som er svært viktig hvis man vil få til en utvikling av et fattig lavinntektsland til et mellominntektsland.  Fokusland er et mer omfattende begrep hvor partneskapet består i at landet viser vilje til å gjennomføre reformer knyttet blant annet til rettssikkerhet og korrupsjon. Den nye bistandstenkningen er både interessant og spennede, men den smaker fortsatt av at vi i nord vet bedre enn mange andre på flere områder.  Det vil igjen si at implementeringen ikke blir lett, selv om vi pakker våre krav og forventninger i inn noe som kalles likeverdig partnerskap. Slik jeg forstår mange mottakerlands politikere viser de stor motstand knyttet til at noen kommer utenfra og skal legge premisser for overføringer av midler, kompetanse og ideer.