Hei folkens!
Første infobrev kommer som lovet her. Kom gjerne med motforestillinger eller andre nyttige kommentarer.
Jan Eirik
Infobrev 1 aug. 2013
4.juli: Rundt midnatt med Jan Ditlef på NRK jazz og et glass vin i egen sofa. Hjemme på Bru etter en ukes hytteferie på øya Lesø i Kattegat. Uforskammet behagelig! Men i morgen, mandag, begynner alvoret: Full jobb samtidig med forberedelser til jordomseiling og innsamling til Gamalakhe. Det er det alt må dreie seg om i 12 måneder framover. Deretter 9 måneder med seiling hvis planen lar seg gjennomføre. Etter fullendt jordomseiling sommeren 2015, betyr det at de neste to årene er fullbooket og vel så det!
Tok hurtigbåten fra Fredrikshavn til Gøteborg tidligere i dag. Gjorde meg noen refleksjoner ombord: I nærmere 40 knops hastighet ville en jordomseiling kunne gjennomføres på en måned. Leviata trenger ni. Ombord i Stena Lines hurtigbåt var det flat dørk, servering i baren, taxfree på akterdekket og nærmeste familie satt ved nabobordet. Vindstille og ingen bekymringer. Kjente plutselig angsten hugge til i magen ved tanken på å legge ut fra Plymouth neste sommer. Alene, avskåret fra kone, barn med ektefeller og barnebarn. Hva vet jeg om hva jeg kommer til å møte da? Ingen ting!
Da ble jeg nødt til å foreta en sannsynlighetsberegning.
Leviata har gjennom flere år vist seg nærmest usårlig etter flere hardhendte møter med moder jord. Og seilingsruta kommer jo ikke akkurat til å gå oppe i fjæresteinene.
Med dagens teknologi vil Leviatas posisjon være kjent mer eller mindre kontinuerlig. Med nødpeilesender, flåte og bærbar VHF, burde sjansene for å bli plukket opp i tide ved havari (feks. brann) være optimale.
Siden Leviata seiler langsomt, vil vi i stor grad følge årstidene rundt kloden. Det innebærer en betraktelig redusert risiko for dramatiske uvær. Dessuten gir moderne værvarsling, gribfiler og forhåpentligvis gode navigasjonsråd fra kompetente rådgivere i Norge, en god mulighet for å styre unna det værste været. Og kanskje også bidra med å finne de mest seilingsgunstige rutene underveis.
Grunnen til at Leviata starter fra Plymouth, skyldes ikke bare det faktum at Bernard Moitessier gjorde det samme. Den viktigste grunnen er av sikkerhetshensyn: Å seile alene, nonstop gjennom den engelske kanal er uaktuelt med den kaotiske skipstrafikken som råder der. Dessuten kan man i Plymouth velge det beste værvinduet for en forhåpentligvis udramatisk seilas over Biscaia. Endelig over Biscaia, bør normalt været være forholdsvis behagelig en måneds tid eller to over Atlanteren og nedover igjen mot Sør Afrikas Kapp det gode håp. Det betyr at skipperns håndteringen av båt, seil, rigg og personlig ve og vel etter noen måneders seiling døgnet rundt, vil være preget av atskillig erfaring når Leviata først da møter breddegradene kalt «the screaming fifties and the roaring forties».
Navigering til sjøs i dag er en minimal utfordring takket være GPS og kartplotter. Men også AIS er en formidabel sikkerhetsforbedrer for en aleneseiler. Den sender ut informasjon om Leviatas posisjon til alle båter i kommersiell fart (de er pliktige til å ha AIS ombord). Dessuten egen redigert informasjon. For eksempel at skippern er alene mannskap ombord og at hvis båten ikke reagere på signaler, kan det skyldes at manskapet rett og slett sover. Og hvem pløyer vel ned en «sovende» båt med viten og vilje?
Når det gjelder selve Leviata og alt utstyret ombord, så er det ingen som kjenner dette bedre enn meg. Siden det meste, bortsett fra de «svarte boksene» enten er selvlaget eller montert av meg, betyr det også at det kan repareres ombord. Jeg vet hva som er nødvendig av materialer, verktøy og annet utstyr for reparasjoner, og heldigvis er det masse plass ombord for lagring av slikt.
Hva så med proviant og vann? Siden lagerplassen ombord er enorm og konserveringsmetodene for mat er noe bedre enn for 45 år siden, byr ikke det på de store utfordringene. Det dreier seg bare om enkel logistikk. Vann lages ombord vha. såkalt «watermaker» (ferskvann fra saltvann) og oppbevares i vanntanker som rommer 400 liter.
Ut fra disse 7 punktene sier all sannsynlighetsberegning at dette bør gå bra. Særlig hvis man ser på hvor mange som tross alt har gjennomført en tilsvarende seilas. Både kvinner og menn (men riktignok ingen nordmann).
Mange ganger i livet har jeg hatt denne angsten for å begi meg ut utenfor komforsonen. Da har jeg gjennomført tilsvarende sannsynlighetsberegninger. Hvis jeg etter den øvelsen har sittet igjen med inntrykk av at bekymringene i hovedsak skyldes følelser og ikke fakta, da har jeg som regel satt igang. Og det har hittil gått ganske bra, faktisk!
Når det er sagt, må jeg innrømme at det er to forhold jeg ikke har tatt med i sannsynlighetsberegningen ovenfor. Av den enkle grunn at de ikke kan beregnes, men må forebygges. Det gjelder muligheten for å falle overbord og muligheten for at presset ved å være alene i 9 måneder blir for stort. Begge deler tror jeg vil være den største trusselen mot fullføring av jordomseilingen. Tro meg, de vil bli viet stor oppmerksomhet!
Neste infobrev kommer i første halvdel av september. Jeg regner med at alle har fått med seg at dere ikke sponser jordomseilingen min, men er med på å etablere et kompetansefond i Sør Afrika ved å gi noen ører pr. nautisk mil Leviata seiler ifb. med sin jordomseiling. Neste gang vil jeg derfor orientere dere litt mer om fondet og måten det vil bli organisert osv. Igjen: Info om Gamalkhe Development Centers Stiftelse finnes på gamalakhe.no.
Fortsatt god Sommer!
Jan Eirik
