9. infobrev

6.april 2014

En motor til besvær?

Hei igjen!
Hyggelig å vite at de fleste av dere åpner disse leserbrevene og forhåpentligvis leser dem med et visst utbytte. Hvilket, skal jeg ikke våge meg til å gjette. Her kommer det 9.ende i rekken siden oppstart i høst.

Det har vært hektiske uker. Siden vi fortsatt jobber uten inntekt på dagtid (7.nde måneden nå, går hardt utover rammelånet!), er det ikke mye rom for fridager til å få unnagjort prosjektoppgaver. Vanligvis når man er ansvarlig for et byggeoppdrag sammen med kollegaer, er det ikke noe problem å ta seg fri. Det betyr bare at man ikke kan fakturere for den dagen. Nå betyr fridager imidlertid at prosjektet forsinkes og at kollegaene mine må bære mer av belastningen ved å jobbe gratis. Lite solidarisk! Derfor sitter vi på en måte i saksa alle tre: Ikke tjener vi penger, byggeprosjektet må fullføres og i solidaritet med hverandre kan vi ikke ta ut fridager, hverken for å tjene penger eller for å drive med jordomseilingsprosjekter. Slik er det bare, for å sitere et nye brukt munnhell for tiden.

Det meste må altså foregå på kveldstid og i helgene. Og de siste ukene har det dreid seg mye om motor. Noen av dere har kanskje fått med prøvestarten av Cumminsen på Facebook? Det var en blandet opplevelse. Først og fremst var det utrolig praktisk å kunne kjøre i gang motoren stående på en henger hjemme på gårdsplassen. Med tilgang fra alle sider i fin arbeidshøyde, var muligheten for å avdekke lekkasjer av alle slag optimal. Noe som skulle vise seg til overmål!

Det første som åpenbarte seg, var en kraftig røykutvikling på venstre cylinderrekke (dette er en V-motor med 4 cylindre på hver side). Siden cylinder nr.8 ikke har vært i drift de siste 10 årene, grunnet en injektorstøtstang ute av posisjon (ble oppdaget ved demontering i høst), var det naturlig at stempelringene på denne cylinderen hadde sotet ned og kokset seg. Hvordan få renset opp i dette uten å plukke ned hele motoren?

Øyvind Mostad, min kompetente motorspesialist, hadde svaret: Ved høytrykksvasking med damp! En enkel og billig operasjon som utføres ved å helle små mengder vann inn i innsugnings-manifolden mens motoren går. Vannet blir dermed dratt inn i cylindrene og bokstavlig talt vasker bort alt grums som måtte ha festet seg på stemplene og ringene. Resultatet er mye vanndamp ut av eksosrørene blandet opp med sot og koksavleiringer. Og, etter hvert, en røykfri motor!

Det andre som åpenbarte seg var atskillig mer alvorlig. Olja ble etter hvert melkegrå og i kjøle-vannet kom det også olje. Dette oppdaget jeg først etter at jeg hadde rigget ned det meste utstyret for prøvekjøringen, da jeg først trodde alt var i orden. Desto større nedtur da jeg oppdaget dette! Olje og vann er ingen skjønn forening i motorsammenheng. Det betyr som regel styggmye arbeid. Så mye at det faktisk truer hele seilprosjektet. Ikke fordi jeg skal bruke motoren til framdrift. Jeg skal jo seile! Men fordi den produserer både drikkevann og strøm. Motoren er også en viktig sikkerhetsfaktor i tilfelle nærgående supertankere. Der må selv Leviata føye seg.

Da jeg fortalte dette til Elisabet, var hennes første kommentar: At du ikke setter deg ned og hylskriker…

Det kan sikkert være klokt å grine i fortvilelse. Hvem har ikke gjort det gjennom et langt liv? Men griningen løser ikke problemet. Den håndterer bare følelsene og gjør dem kanskje lettere å bære. Det som har «skjært» seg består!

I slike situasjoner reagerer jeg momentant ved å søke etter utveier. Tenke ut alternative løsninger og vurdere dem:
Avblåse prosjektet? Nei, ikke før alle muligheter er utprøvd.
Ny motor? Nei, ikke råd, dessuten alt for mye ombyggingsarbeid.
Sende bort motoren til reparasjon? Nei, for dyrt, tar for lang tid.
Plukke fra hverandre hele motoren selv? Det kan la seg gjøre, men vil presse tidsskjemaet til det ytterste.

OK, eneste alternativ er å plukke fra hverandre motoren selv. Ikke særlig lystelig, men nå beveger jeg meg mentalt raskt over i løsningsfasen. Begynner å psyke meg opp ved å se de positive sidene med jobben som ligger foran:
Da får jeg i hvert fall sjekket motoren grundig!
Det gir en god mulighet for å bytte ut eventuelle slitte deler.
Motorkompetansen min vil heves betraktelig.
Uten tvil, jeg trigges faktisk av utfordringen! Det som først virker helt håpløst, vokser ganske raskt til en visshet om at dette kan gå bra. Mye jobb og pes, men i mål skal jeg! Det er det siste jeg tenker denne kvelden før jeg sovner inn med planene for hvordan jeg skal plukke fra hverandre Cumminsen i småbiter.

Før slike omfattende prosjekter settes i gang, har jeg gjentatte ganger erfart at det kan være klokt å rådføre seg med eksperter på området. Derfor ringte jeg neste morgen til en pensjonert Cummins-ansatt som hjalp meg mye på slutten av 80-tallet da jeg overhalte den samme motoren. «Har du sjekket oljekjøleren?» var det første han spurte om. Selvfølgelig! I oljekjøleren passerer olje og vann hverandre med bare et titalls millimeter klaring. Jeg hadde jo nettopp hatt den nede og bare satt den på plass uten å skifte pakninger. Plutselig kunne det se ut som om 100-timersjobben bare ble til et par, tre. Og ganske riktig: Etter 2 timer påfølgende kveld, var oljekjøleren «pakket» på nytt og motoren klar for prøvekjøring igjen etter påfylling av 20 nye liter med olje og 40 liter rent vann.

Forrige prøvekjøring for fri eksos gikk ikke helt upåaktet hen hos naboene, så denne gangen satte jeg opp nabovarsel ved postkassene og valgte kl.1100 til kl.1200 på en hverdag til den i mine ører store begivenheten. Og denne gangen forble vannet rent og olja klar! Man skal aldri ta sorgene på forskudd! Riktignok lekker det litt olje i fronten av motoren, men det skyldes en slitt tetning (simring) og fikses så fort delene er i hus. Dermed ser det ut til at det blir motorinnstallasjon i nærmeste framtid likevel!

I henhold til planen var ideen å kjøre en testtur med Leviata til Lillesand i påsken og få transportert masta ned fra Aanesland Flaggstangfabrikk på Birkeland og ombord. Forrige dagen fikk jeg imidlertid en telefon fra direktør Øystein Aanesland som ønsket å stille ut Leviatas mast som et prakteksemplar i sitt slag. De skal ha en omfattende markedsdag torsdag 8.mai der selveste fylkesordføreren kommer med musikkorps og masse styr. Vanskelig å si nei til en slik forespørsel. Særlig når vi også var hjertelig velkommen til å sette opp egen stand med informasjon om både jordomseilingsprosjektet og GDCS. Dessuten ville Aanesland spandere kranløftet for å få masta ombord i Lillesand dagen etter. Alle monner drar!

Så Rolf og jeg drar nedover og lager stand! Er dere i nærheten av Birkeland 8.mai fra kl.1400 og utover, er også dere hjertelig velkommen til markedsdager!

Vi høres!

Jan Eirik