Jeg har vel sagt det før, men det kan gjentas: Oppgaven med å skrive Ukas høydepunkt, gjør meg mer bevisst hva som skjer uke fra uke. Som var jeg en journalist som leter etter de beste oppslagene. Men i motsetningen til journalisten, er jeg ikke ute etter hva som selger mest. Men hva som bidrar til å fylle livet mitt. Høydepunktene, som ikke alltid er et høydepunkt, men kanskje det motsatte, har etter hvert blitt hyppigere gjennom uka. Men det speiler nok ikke virkeligheten. Jeg tror heller det dreier seg om at øynene ser bedre. At jeg er blitt mer oppmerksom på hva jeg møter underveis og hvordan det påvirker meg.

Denne uka har vært preget av livets inngang, men mest på utgangen. Og dessuten i totalt forskjellige settinger.

Som bygutt, gjorde det stort inntrykk da Ole Andreas på Sveio trakk ut to lam som ikke ville klart seg uten fødselshjelp. Med smerte skal du føde dine barn, står det. Etter sauemoras breking å dømme, gjelder det samme i dyreriket. Lykken over å stelle de nyfødte, synes også å være felles. Glemt var det vonde da den nybakte mora slikket lammene omsorgsfullt rene. Fokuset var på gleden over livet!

På fredag ble vi vitne til en brå og tragisk utgang av livet. Helikopteret som styrtet utenfor Sotra, snudde i løpet av sekunder livet til mange familier. Pårørende sitter sjokkert tilbake uten noen mulighet til å ta farvel.

Omtrent samtidig som dette skjedde, var jeg på vei til begravelse i Bønes kirke i Bergen. Haldor, gift med Ellen, skulle begraves. Paret traff jeg på Shetland for 15 år siden og vi seilte videre sammen i hver vår båt. Først til Fair Isle. Deretter til Orknøyene hvor vi fartet sammen flere dager i en leiebil. Det ble knyttet vennskap som har vart helt til i dag.

Men i motsetning til de pårørende i forbindelse med helikopterulykken, fikk Haldor og Ellen, sammen med sin 13 år gammel datter Maria, anledning til å forberede seg på møtet med døden. I over ett år har den lille familien gått den tunge veien sammen. Elisabet og jeg fikk besøke dem på sykehuset bare en uke før de var kommet til veis ende. Det var en sterk opplevelse!

Det var blikk fylt av ærlig sorg. Omsorgsfulle hender. Kjærlig pleie. Og naturligvis både gråt og latter om hverandre. Slik det ofte er når mennesker som er veldig glad i hverandre, tar farvel.

Begravelsen var preget av det samme åpne og ærlige møtet med det uungåelige. Og den rosepyntede sykkelen fra medlemmene i Haldors sykkelklubb, vitnet mer om glede enn om sorg. Glede over det livet som var levd. Glede over det Haldor hadde betydd i miljøet og det han hadde bidratt med gjennom et langt liv.

På dette punktet i arbeidet med Ukas høydepunkt, hadde jeg tenkt å avrunde. Det rakk jeg ikke, for Marit og Anders knakket på luka. Kvelden før hadde vi benket oss rundt kveldsmaten i det unike huset deres her på Røvær som Anders har tegnet selv. Det var etter at jeg hadde holdt foredrag for noen av øybeboerne. Nå var det gjenvisitt og innfrielse av løftet om å vise meg rundt på øya som ligger i havgapet her utenfor Haugesund.

Med seg hadde de en overraskelse. Boka «Sommerlandet» av Eyvind Skeie. Den ble skrevet i 1985 etter at lille Ingvil på 5 år omkom i en akeulykke her på Røvær. Hun kjørte kjelke alene ned fra huset da noe gikk galt og hun slo seg bevisstløs og druknet på grunt vann. Foreldrene hennes satt foran meg. De har opplevd det værste marerittet som noen foreldre kan tenke seg.

Jeg har sjelden følt meg så priviligert som i det øyeblikket da boka lå foran meg og jeg forsto sammenhengen. Ikke bare var det deres Ingvil. Tegningene i boka var også Anders sine. Vare, fine blyanttegninger som skildrer Eyvinds fabel-aktige historie om barnets vei herfra og til evigheten. At de ville dele dette med meg, ble en bekreftelse på at dette er rause mennesker.

Aldri er vi så nær virkeligheten som ved livets inngang og utgang. At jeg denne uka har vært så heldig å møte mennesker som har villet dele sine erfaringer i så måte, har gjort inntrykk. Det er nemlig ingen selvfølge. Det såreste og vanskeligste blir ofte gjemt unna og vi omkring blir fattige på nærhet til virkeligheten. Tenker jeg…
Vel overstått helg!

Jan Eirik

Synes du Ukas høydepunkt er verdt å lese? Hvis du ikke allerede bidrar til Impandes utdanningsfond, må du gjerne omsette verdien i et bidrag. Se leviata.no og klikk på Bli giver.