Jeg sitter på Gardemoen og venter på ombordstigning i DY 639 til Bergen. Forrige søndag kjørte jeg bil over fjellet i samme retning, mens jeg på fredag tok toget i motsatt retning. På vei hjem med Fruen.

Med andre ord ei uke preget av reiser. Selv om Bru og Siggerud er hjem, har jeg i øyeblikket likevel en følelse av at jeg også nå er på vei hjem. Tilbake til Leviata som ligger på Sotra utenfor Bergen. Kanskje ikke så rart at slike følelser oppstår etter snart 7 måneder ombord?

Det har vært en flott «helgeperm»!

Godt å komme hjem til «basen» på Siggerud fredag ettermiddag og treffe yngste datter og barnebarn. Dessuten Madeleine, som vi ble så glade i da hun bodde hos oss en periode mens hun gikk på ungdomsskolen. Jammen er det blitt flotte voksne av disse ungdommene!

Lørdag kveld hadde Fruen og skipper’n gleden av å få være med å feire min forlover Sverre. Han ble nylig 60 år og markere det på en underholdende og flott måte.

I dag har jeg vært så heldig å få være sammen med både kone, barn, svigerbarn og barnebarn. Torbjørn feiret 6-årsdagen sin, noe morfar har gledet seg til lenge!

Ikke til forkleinelse for samvær med egen familie. Men barnebursdager har vi jo noe erfaring med. Det er heller ikke uvanlig at vi har hyggelige samvær med barnebarn, barn og deres venner. Heldigvis!

Derfor må det bli «gubbefeiringen» som denne gangen blir Ukas høydepunkt. For maken til arrangement har jeg sjelden vært med på! Og skal jeg dømme etter stemningen og tonen i lokalet, var jeg ikke alene om det. Hvis noen satt ved et bord der kommunikasjonen gikk litt tregt (ikke at jeg har noen mistanke om at det skjedde i dette laget), kan ikke det ha vært noe problem. For her rakk man ikke si mange ord før oppmerksomheten ble fanget fra scenen.

Vi fikk taler, allsang, hilsninger, bilder, video og ikke minst, god mat og drikke. Toastmaster (eldste sønn) rammet det hele inn på en lun og humoristisk måte. Og som det sømmer seg i en musikalsk familie: Kvelden var lagt opp tilnærmet en konsert med musikalske innslag av alle slag. Klassisk musikk, a capella, pop og rock. Med både unge og eldre musikere som presterte det ypperste når det gjaldt framføring.

Sverre, sammen med bandet OPS, avsluttet det hele med sin egen minikonsert. Bestående av kjente låter og slagere vi husker. Mellom låtene ble vi bedre kjent med jubilanten gjennom hans egne betraktninger over sitt 60-årige liv. Artig!

Det som naturligvis satte prikken over i-en for min del, var Sverres ønske om bidrag til Impandes utdanningsfond framfor gaver til seg selv. Og ikke minst at jeg ble gitt anledning til å fortelle en lydhør forsamling om innsamlingsprosjektet.

Nå gjenstår «gaveopptellingen». Etter at alle bidrag er registrert, skal det bli spennende om også det kan bli et høydepunkt. Det har du fortjent, Sverre!

Vel overstått helg!

Jan Eirik

Synes du Ukas høydepunkt er verdt å lese? Hvis du ikke allerede bidrar til Impandes utdanningsfond, må du gjerne omsette verdien i et bidrag. Se leviata.no og klikk på Bli giver.