Vi satt bedagelig i sofaen, dattera mi og jeg. Barnebarnet sov og mennene jobbet. Tankeløst zappet vi rundt. Plutselig dukket han frem, den svenske forskeren Hans Rosling. Denne gangen med tema fattigdom.
Min første tanke streifer de 80 000 fattige barna i Norge. Jeg blir på griner`n når jeg hører at mange lever på FirstPrice-pølser og knekkebrød. Eller at bursdagsfeiringer, skoleturer og fritidsaktiviteter er strøket av ønskelista, i resignert lojalitet. En skam, en skam for den norske regjering!

Min andre tanke tvinges til å følge Hans Rosling. Hørte jeg at nesten en milliard mennesker lever på rundt èn dollar dagen? Altså, de som ikke dør av det…

Hans er ikke den som står med begge beina på jorda samtidig. Da kommer man som kjent heller ingen steder. Professoren (67) nærmest jogger på scenen. Samtidig tryller han med kurver og diagrammer. Selv jeg som har en matematisk-statistisk hjerneskade (ennå ikke utredet) forstår. Men filmsnuttene skjønner jeg best. Hans har filmet fem barn fra en afrikansk landsbygd. Den utrettelig arbeidende pappaen deres peker på en haug med maiskolber. Årets høst. -Ja, unger, fra februar til juni blir det nok bare kveldsmat å få.

Den ekstreme fattigdommen. Lutfattigdommen. Jeg kjenner at jeg skammer meg her jeg slanger meg i den myke sofaen, med barn og barnebarn som har mer enn nok. Hvor mange pinner legger nå jeg selv i kors for å hjelpe? Og så jeg skammer meg på vegne av de styrtrike på kloden (jeg er jo i slekt med dem).

Pappaen spør mismodig, liksom ut i lufta: -Hvem orker da å gå på skolen?

Hans kommer nå helt opp i kameraøyet. Han er tett på. Tydeligvis i ferd med å dele en hemmelighet. Med ubetalelig nerdesjarm krydret med sterk svensk aksent hvisker han: – «You see, education is crucial to put an end to poverty!»

Utdanning er crucial, altså heeeelt avgjørende, for å utrydde fattigdom!? Der og da blir jeg kjempestolt over den stabukken jeg er gift med. For det er jo dette han driver med. I motvind og storm, det går tungt. Men han gir seg ikke. Krone for krone samler han inn. Til … et utdanningsfond for fattig ungdom fra Gamalakhe i Sør-Afrika. Noen av dem vil ta rotta på fattigdommen. Snart.

Jeg har spurt mannen min flere ganger:-Hadde det ikke vært enklere å få givere til andre formål, tro? Jeg trenger ikke lenger fundere på det. For nå vet jeg at utdanning er crucial! Helt avgjørende, altså, for å få kasta lutfattigdommen på skrothaugen. Takk, Hans!

Alt godt!
Hilsen Elisabet

Vil du bidra til at Utdanningsfondet vokser? Kontonummeret er 9365 20 08141. Merkes GU-fondet. Alle midler går uavkortet til fondet. Les mer på impande.com og leviata.no