I. Nyheter fra GDCS-arbeidet i Norge og Sør-Natal Sør Afrika

GDCS-nyheter 2015- til hjertet og hodet

Presentasjoner av bistandsarbeid er ofte preget av appeller til følelser og tigging av penger mer enn fakta, analyser og vurdering av hva som lykkes og ikke lykkes i utviklingsarbeidet. Det virker som om den gamle og endsidige grunnfortellingen om “det elendige Afrika som trenger hjelp” skal vedlikeholdes for enhver pris. Gjennom året 2014 har GDCS fått svært mange positive tilbakemeldinger våre nyhetsbrev. Spesielt er det mange som finner disse interessante pga av balanse mellom presentasjon av fakta, kritisk reflesjon om utvikling/bistand og om utviklingen i Sør-Afrika. Dette vil vi forsette med, og vi ønsker at våre lesere og støttepillere forløpende gir oss tilbakemeldinger og stiller spørsmål til hva vi gjør. Vi vet at de fleste av våre lesere er godt utdannene folk eller er tilknyttet utdanningsinstitusjoner. I så måte virker det som vi treffer den målgruppen vi arbeider med hjemme.

Store og naturlige endringer i arbeidet

2015 blir et år med mange naturlige endringer i GDCS-arbeidet både i Sør-Afrika og her hjemme i Norge. Nå har vi overdratt det første senteret vi bygget i 2007-9 til lokale krefter. Nye samarbeidsplattformer i Sør-Afrika er under etablering. Det har vært en vist skifte i sammensentningen av styret her hjemme. De som har sluttet sin aktive styreperiode er med i arbeidet fortsatt, men i andre former.

De 3 nye styremedlemmene har alle vært med på reiser til Sør Afrika og hatt oppgaver de har fylt. Disse er Øystein Lilleløkken, avdelingsleder ved Blindern videregående skole (tidligere Fagerborg), Christian Aakermann, adm.dir. EB-elektro og Lawrence Wintermeyer, direktør i NELF og konsulent.

Når vi startet arbeidet i 2006-2007 tenkte vi at det i løpet av en 10-års periode ville være naturlig å vurdere om det fortsatt ville være behov for ytterligere bistand til Sør-Afrika. Idag begynner et annet bilde å ta form mht utviklingen i Sør-Afrika. Dette bildet heter: President Zuma’s styre 2008-2018- det tapte 10-år! Dette bildet klargjør at behovene for hjelp blant de fattige i Sør-Afrika, og i de områdene vi arbeider, fortsatt er store. Her er et bakgrunnsteppe basert på fakta om hvordan situasjonen er: Informasjonen er hentet fra en fersk offentlig statistikk i KwaZulu Natal provinsen.

Takk for gaver til arbeidet blant førskolebarna!

2015 blir et år hvor vi samler mye krefter for å gi førskolebarn i distriktet bedre oppvekstforhold. Med ingen eller svake familieforhold er utvikling og bygging av barnehager redningen. I Sør-Afrika kalles barnehager chreches. Mange av disse crechene drives av lokale kvinner som tar hånd om trengende barn. De har sjelden leker eller utstyr av noen art.

Vi har gjennom høsten 2015 fått gaver fra mange av GDCS’ støttespillere. Disse gaver er øremerket til å gi førskolebarn framtidsmuligheter. GDCS vil identisere 10-20 slike chreches i området og sørge for følgende:

•  Bygging og utvikling av fasiliteter som gir barna beskyttelse
•  Utvikling og anskaffelse av lekeapparater og pedagogsisk utstyr
•  Utvikling og utdannelse av personale som bidrar til å gi barna følelsesmessig og intellektuell stimulering
• Utvikling av personale som bidrar til at barna lærer selvregulering og utviler sunn selvtillit mer enn ren ytre regulering gjennom sterk avstraffelse

Utviklingen i dette arbeidet vil det blir informert om fortløpende gjennom GDCS’ nyhetsbrev.

Invitasjon til vinterens konsert
GDCS arrangerer hver vinter en konsert hvor stiftelsens venner og andre engasjerte blir spesielt invitert. Denne vinteren har Sandvika Rotary tatt initiativet til et utviklingsarbeid i Gamalalkhe-området med fokus på bistand til Project Literacy, Gamalahke Township, KwaZulu Natal, Sør-Afrika. Prosjektet gir skrive- og leseopplæring til voksne i et område med utstrakt fattigdom, arbeidsløshet og Hiv/Aids.

Bestill gjerne billetter på forhånd ved henvendelse på mailadressen: Rolf@ro-uv.no, eller send sms til 92 88 96 97.

II. Nyheter fra Sør-Afrika

Behovet er stort sett på bakgrunn av befolkningsstrukturen i området

En kort blikk på statistikken nedenfor gir et dypere innblikk i befolkningsstrukturen i UGU –distriktet der GDCS arbeider. påfallende høy andel unge.

III. Til refleksjon om bistands- og utviklingsarbeid

 
Kontakt mellom giver/mottaker og krav til synlige resultater
Fadderskap som markedsføringsmetode
Det at folk vil engasjere seg sterkere i det man donerer til, er en trend som har vart en stund. Det begynte i 70-80-årene med fadderskap av enkeltbarn hvor bildet av mottakerbarnet og en liten rapport ble synlig på kjøkkenet eller barnerom i mange norske hjem. Denne fadderskapsordning er nå blitt stor industri for flere bistandsorganisasjoner. Dette er imidlertid mer en egnet markedsføringsmetode for kontakt mellom giver og mottaker. Det skjer ofte at samme barnet med ditto rapport blir ofte sendt til 10-50 familier verden over, og de medfølgende rapporter er ofte sydd over samme industrielle lest.

 
Kollektivt fadderskap
GDCS har derfor, sammen med flere andre organisasjoner, gått over til kollektivt fadderskap av barn ved institusjoner og barnehager. Dette er både en mer sakssvarende markedsføring og krever mindre administrasjon. Vi har fadderskap i to slike barnehager og takker våre faste givere for trofast støtte til driften av disse barnehager.
Vi har behov for flere faddere, nå da vi støtter flere barnehager. Se nettiden gdcs.no for hvordan du går fram.
Behovet for kontakt mellom giver og mottaker og konsekvenser for GDCS
Mange mennesker har muligheter til å reise mer, informasjonsflyten over landegrenser øker, og alt blir mer gjennomsiktig. GDCS tror på det å bygge relasjoner mellom giver og mottaker. Dette tar vi konsekvensen av i form av å utvikle:

• Mer spesialsydde prosjekt som givere bidrar inn i, og følger fra, oppstarten av
• Mer spesialsydd informasjon til givere om bruk av midler og effekter av midler/bidrag
• Tilbud om muligheter for å besøke prosjektene ut

Bedriftsponsorer
Trond Mohn ga rett før jul bort en milliard kroner til forskning. Representerer det en ny trend i Norge, eller bare et enkelt givermåte blant mange nyrike i vårt land? I 2013 hadde for første gang Norge over 200 millardærer. Karl Henrik Sivensind i bladet Bistandsaktuelt sier at antall stiftelser som deler ut penger har økt kraftig etter år 2000, og at Mohn ikke er et enkelt tilfelle. Han sier videre at det er blitt mer vanlig å være velgjører i Norge, og at flere stiftelser tilfører samfunnet noe. Slik spres også innflytelse og makt når ikke alle er avhengige av å gå til det offentlige for å få penger til kultur, forskning eller filatropiske formål. Særlig unge opp til 35-40 år vil bruke formuen sin til samfunnsnyttige formål, mener Ingird Stange i bistandsorganisasjonen Parnership for Change. De vil ikke bare donere, men engasjere seg aktivt i de prosjektene de støtter.
GDCS arbeider også tett med noen bedriftssponsorer og fondsstiftelser. Dette gir stabilitet i arbeidet, og trenden er at hver enkelt bedrift ønsker at bidrag skal ha flere formål:

• Bidra til effektiv og målrettet bistand
• Bidra til å styrke bedriftens omdømme
• Bidra til verdimessig tydeliggjøring av bedriften
• Bidra som motivasjon og premiering for enkelt ansatte som besøker mottakerprosjektene
• Bidra som kompetanseoverføringstiltak

Vi takker alle som har vært trofaste støttespillere i 2014 og ser fram til videre samarbeid i 2015!