Opptrapping av markedsføringen av prosjektet

Gårsdagen var en fantastisk vinterdag her i Sør- og Østmarka! Vinterens første skitur gikk fra Krokhol via Sandbakken til Østmarkskapellet og tilbake helt hjem til Bru ved enden av Langenvannet. Ingen kjempetur, men litt over 20 km. I sporet våknet minnene på nytt om kilometer etter kilometer på kryss og tvers i Nordmarka sammen med kompiser eller alene den gang i elleveårsalderen og ut tenårene. Den gangen var det distansemerket i gull som gjaldt. 500 km hver vinter med stempel fra de fleste stuene i marka. Og kom vi oss ikke opp i marka av en eller annen grunn, løp vi om kapp, runde etter runde, i løypa vi hadde laget i den store hagen rundt huset i Homansbyen.

Men det er marka jeg husker best: Blodsmaken i halsen, den hivende pusten opp de bratteste kneikene og naturligvis valgets kvaler foran disken på Kikut, Nordmarkskapellet, Kobberhaugshytta eller Ullevålseter: Solbærtoddy var et must, men skulle jeg velge sjokolade eller vaffel? Pengene strakk sjelden til begge deler!

Sterkest står minnet om den gangen jeg som 13-åring fullstendig feilvurderte egne krefter. Utgangspunktet var Voksenkollen, Kikut var målet og dagen var en helt vanlig ukedag med minimalt med folk i marka. Og skituren foregikk uten medbrakt mat og penger! Jeg kom meg fram til Kikut, men veien tilbake til Sognsvann ble krevende. En gang ble jeg liggende lenge i snøen etter et fall og lukket øynene og tenkte: Nå vil jeg sove! Heldigvis skjønte jeg faren ved en slik fristelse og karret meg opp igjen. Det ble mørkt før jeg nådde Nordmarkskapellet. Men da var det heller ingen krefter igjen etter ca. 30 km på ski uten mat og drikke. Jeg måtte ha næring og jeg visste at det ikke fantes folk i nærheten som kunne hjelpe meg. Å gå til Ullevållseter i bekmørket i en slik tilstand var ikke overkommelig, slik jeg vurderte det. Dermed ble et lite vindusglass lirket ut, vindushaspen løftet av og vinduet åpnet inn til det velsignede kjøkkenet på Nordmarkskapellet. I kjøleskapet var det smør og geitost. Ved siden av brødboksen sto det en pakke med knekkebrød. Sjelden har knekkebrød smakt så godt! Og vann! Full av dårlig samvittighet over innbruddet, ble det lagt igjen en lapp med skriftlig beklagelse, begrunnet i nødretten. Men jeg kan ikke huske at jeg oppga navn. Det ble for skummelt. Kanskje særlig fordi fattern den gang var en kjent skikkelse i det kirkelige miljøet som drev kapellet. Tanken på at han skulle få snusen i dette, var ikke lystelig.

Det ble mye knall og fall ned til Ullevållseter. Det fantes ikke hodelykter den gangen og noen vanlig lommelykt hadde jeg naturligvis ikke med meg. På flatmark fulgte jo skia sporet sånn nogenlunde, men i bakkene var det ikke spor og farten ble fort for stor. Da lysene fra Ullevållseter endelig ble synlige, var det en meget glad gutt som hastet videre og inn i lysløypa som den gang (og formodentlig også i dag?) gikk ned til Sognsvann. Nå hadde jeg kontroll! Etter 45 km på ski var det fantastisk å ta av seg skiene, feste dem på utsiden av Sognsvannsbanen, komme seg ombord og så sige ned i det bakerste setet idet vognene satte seg i bevegelse ned mot Valkyrie plass, holdeplassen etter Majorstua nordfra. Så sliten har jeg aldri vært noen gang senere i livet!

Vel, dette ble mer om ungdomsopplevelser enn opptrappingen av markedsføringen av prosjektet. Men nå blir det fokus:

4 februar kl.1800 er dere alle velkommen til Norsk Maritim Museum på Bygdøy. Da vil jeg presentere jordomseilingsprosjektet i full bredde. Dessuten vise både bilder og video fra selve båtbyggerprosessen. Leviata har jeg bygd helt fra scratch. Noe tid blir også viet vår fantastiske tur rundt Spisbergen i 2003 der målsettingen var å seile i Carl Emil Pettersen og Rundøs kjølvann. Det kan være lurt å forhåndspåmelde seg til booking@marmuseum.no og angi hvor mange dere er. Inngangsbilletten (kr.100/50 voksen/barn) går uavkortet til Gamalakhestiftelsens Utdanningsfond! Se Norsk Maritimt Museums hjemmeside for 4.februar.

Sjøen for Alle, 18.-22.mars blir jeg å finne enten med egen stand eller i samarbeid med en av sponsorene. I skrivende stund er ikke dette helt avklart. Der vil det bli utdelt materiell, presentert ulike videoer og forhåpenligvis blir det også en mulighet for noe foredragsvirksomhet. Ikke minst gleder jeg meg til å komme i prat med folk for hvem båtlivet betyr mye. Men også dere som har tro på at det nytter å bidra for å få til en endring i verden. For ikke å snakke om kombinasjonen!

April er avsatt til en pågående kampanje overfor ulike bedrifter for å verve givere til fondet. Det dreier seg både om utsendelse av DM, personlige henvendelser og direkte telefonkontakt med beslutningstakere i de forskjellige bedriftene. I den forbindelse har jeg et et «winning-team» som har påtatt seg den oppgaven.

28.mai kl.1800 blir det arrangert en støttekonsert i Ski Rådhusteater til inntekt for Gamalakhestiftelsens Utdanningsfond. Tidspunktet er i seneste laget mht. de lyse sommerkveldene, men arrangementet vil danne en naturlig avslutning på markedsføringsaktivitetene før starten på Leviatas seilas. Den starter i juli og går i første omgang fra Bundefjorden til Lesø. Så videre til Plymouth i Sør-England med den endelige avreisen derfra alene i begynnelsen av august 2015. Og da er det hele i gang!

Har du lyst og anledning, er du hjertelig velkommen! Enten det gjelder Norsk Maritimt Museum 4.februar, Sjøen for Alle 18.-22.mars eller støttekonserten i Ski Rådhusteater 28.mai! Og ønsker du å bli giver? Klikk på lenken øverst på siden og meld deg på!

Jan Eirik

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *