Dette er andre gang jeg «bygger» mast til Leviata. Begynner med andre ord å få litt erfaring… Forrige gang var i OL-året 1994 og emnet var ei 19m lang gran. Egentlig beregnet til bruk på Lillehammer og OL-logoen var derfor svidd inn nederst på stammen. Dette ble naturligvis skåret ut og felt inn i passende høyde under dekk slik at det kunne skrytes av.

Konserveringsmetoden den gang var epoxy, et fantastisk produkt til sitt bruk. Men forholdsvis arbeidskrevende. Først 6 lag med epoxy med diverse sliping mellom lagene. Deretter like mange lag med lakk siden epoxy ikke tåler sollys. Forbehandlingen var også tid- og arbeidskrevende. Siden epoxy ikke er særlig fleksibel, må treverket være så tørt at det ikke beveger seg. Derfor ble stammen skåret opp med kjedesag helt inn til kjernen og lå slik og tørket i 3 mnd. Da fuktnivået var lavt nok, ble alle naturlige sprekker (og de var det mange av!) fyllt med epoxy tilsatt filler. I den store oppskårne sprekken, ble det lagt inn et elektrikerrør og limt inn en kile i hele mastas lengde. For å unngå fuktinntrenging ved mekanisk slitasje, lagde jeg også et slitebelegg bestående av teakstaver  for hvert rev. Derav en ganske karakteristisk mast med tre mørke ringer som har vært Leviatas kjennemerke i snart 20 år.

Denne konserveringsmetoden forutsetter innendørs arbeid helst i 20 varmegrader eller mer! Noe jeg faktisk hadde tilgang til den gang.

Grunnen til at jeg beskriver forrige masteprosjekt såpass grundig, er fordi jeg gjerne vil framheve Xtreemcoatens opplagte fordeler. Et fryktelig dyrt produkt (ca. kr.800/m2 alt inklsv.) ja, men det blir jammen epoxyen også med lakken på toppen. Men der slutter likhetene.

Mens epoxy er arbeidskrevende, forutsetter innetemperatur under påføring, er forholdsvis hard, diffusjonstett og ikke tåler sol, er Xtreemcoat den rake motsetningen: Fordi lysfilteret er så kraftig, primer man gjerne med en farge for å få fram den varme gløden i treet. Xtreemcoat kan påføres helt ned til 5 grader og herder best ved høy luftfuktighet. Xtreemcoat er lett å påføre, siger lite og det skal ikke slipes mellom lagene med mindre det går 14 dager til neste strøk. Dessuten er den diffusjonsåpen og slipper ut fuktigheten. Og kanskje best: Den er elastisk som strikk. Opp til 300%! Det gjør den også mer slagkraftig, noe som er en fordel når fokka eller tauverk slår mot masta ved feks. baut.

Nå gjenstår det naturligvis å se hvordan Xtreemcoaten oppfører seg over tid. OL-masta sto i nesten 20 år og begynte først å skrante de siste 3 årene fordi jeg ikke klarte å følge opp skader i overflaten. Men det er ikke enkelt å vedlikeholde en epoxybelagt mast utendørs. Arbeidsforholdene er jo aldri slik de skal være når man først har anledning til å ta vedlikeholdet. Dessuten siger epoxyen og slutter aldri med det, særlig ikke i kjølig vær og på en vertikal og rund overflate!

Uansett er konklusjonen min så langt at Xtreemcoaten er overlegen epoxy når det gjelder forarbeid, krav til arbeidsforhold (temp./luftfuktighet) og enkelheten ved påføring. Eneste ulempe, er ganske sterk lukt når man jobber med den. Så får tiden vise om produktet også holder hva det lover.

NB: Jeg er ikke sponset av Xtreemcoat!